Dverghare
er Norges minste godkjente kaninrase.
Rasen nedstammer fra England og kalles der Polish. Mr George Hedworth, Darlington viste på en utstilling i Hull i 1884 for første gang 17 hvite Polishkaniner.
Dvergharen blir regnet som den minste rasen vår, med vekt fra 0,7 til 1,3 kg. Den er mye slankere enn en Hermelin og har en mer "oppknepen" sittestilling. Dverghare er godkjent i alle standardens farger og tegninger.
Hakepose, ører over 7cm, "hermelinkropp" eller hengende buk er diskvalifiserende feil.
Dvergharen er en våken liten krabat, den er kjent for å vite hva den vil. Den er ikke en typisk koserase, og mange må jobbes en del med for å bli helt tamme. Selv om dette er den minste rasen som er, så er det ikke en "barnekanin". Anbefales ikke til barn under ca 12 år. Rasen er veldig spretten og rask.
Dvergvedder
er en populær tamkaninrase. Den er ganske liten og passer derfor fint som kjæledyr for barn. Den kan også brukes til kaninhopping.
Rasen kommer fra Holland. I 1949 bestemte nederlenderen Adrian de Cock seg for å lage en ny vedder, som skulle være en dvergutgave av den franske vedderen og etter 14 år med avlsarbeid ble rasen godkjent i den hollandske standarden i 1964.
Øverst på hodet har dvergvedderen to kraftige øreknuter og fra de henger det ned to ører som skal være minst 22 cm og maks 30 cm målt fra spiss til spiss.
Hannens hode skal være meget kort og kraftig, bred panne og fyldige kinn. Hunnens skal være noe lengre og smalere.
Dvergvedder er godkjent i alle farger. Godkjent pels: Fuchs, rex og normalhåret.
Idealvekt for voksne dyr er fra 1,41 - 1,90 kg.
Dvergschecke
Historien med å lage Dvergschecker begynte i 1977. Paul Fischer fra Starsiedel, avlet med Rhinsk Schecke, og han var med fra starten av. Han var også med på å utforme standarden av denne nye rasen. Målet var en dverg godkjent i alle farger, men med schecketegning. Dermed gikk han i gang med å krysse Rhinsk Schecke og madagaskar hermelin. I 1980 vistes så de første dyra fram. Mellom 1980 og 1985 ble det så avlet fram dyr i både sort (Liten Tysk Schecke + sort Hermelin) og japaner (Rhinsk Schecke). Det ble stilt ut 5 dyr i Ortsschau 1985, der to fikk 92 og 93 poeng, Men de ble foreløpig stilt som Hermelin. Det ble så avlet vidre med rasen for å få den godkjente som egen rase, Dvergschecke. Helmut Wenzel i Østerrike, jobbet også med rasen og disse ble da krysset inn på de tyske linjene. Det ble så søkt om godkjenning i 1992.
Dvergschecke er en ny rase som er avlet fram i Tyskland. Der ble den godkjent som rase i 2002. Her i Norden ble rasen godkjent fra 01.10.2007. Første oppdretter i Norden på rasen var Arild Gundersen, Norge.
Vekt: 1,21kg - 1,80 kg
Hermelin
er en den nest minste kaninrasen vi har. Det som kjennetegner typiske hermeliner er at de er små, har små ører og rund og kompakt kropp. Rasen inngår i kategorien Dvergraser.
Historie
Rasen nedstammer fra England der den blev stilt ut første gang i Hull i 1884. En engelskmann ved navn Meynell i Darlington, er rasens opphavsmann. Polish var navnet i England og rasen var da hvit rødøyd. Den ble siden det som nå er dverghare. På slutten av 1800-tallet ble Polish importert til Tyskland. Der arbeidet man videre med å utvikle rasen mot den type Hermelin vi har på hermelinen i dag. De fargede og tegnede variantene blev avlet frem i Holland og ble godkjent i 1940.
Utseende
Rasen kjennetegnes ved sitt kulerunde hode, sin konvekse neserygg, sitt korte neseparti og sin brede panne. I tillegg er kroppen kort og kompakt med parallelle sidelinjer. Rasen er godkjent i alle farger og tegninger i standarden og med pelsstrukturenerex, satin, Fusch og angorakanin.
Vekt
Minimum vekt: 0,6 kg
Max vekt: 1,41 kg
Idealvekt for voksne dyr: 0,8-1,3 kg
Hermelin Fuchs
Fuchskaninens pels er langhåret, men man får ikke regne det som angorapels.
Rasen er velegnet til mennesker, som setter pris på langhårete kaniner men som på
en annen side ikke har lyst til å bruke tid på den daglige børstingen, som angoraen krever.
Hårlaget, som er karakterisk for rasen, og som ikke må være ullent, skal være like og må aldri være bølget.
Farger: Hvit rødøyd eller blåøyd er vanligst men det forekommer også i svart, blå, chinchillafarger,
blålige og sjokoladebrune individer. Den stammer opprinnelig fra Sveits, hvor den er fremavlet som en
videreutviklingav havannaer og angoraer. Man kan praktisk talt finne fuchskaniner over alt i verden.
Vekt
Minimum vekt: 0,6 kg
Max vekt: 1,41 kg
Idealvekt for voksne dyr: 0,8-1,3 kg
Løvehode dvergvedder
er en kaninrase som ble godkjent i 2010. Er en blanding av løvehode og dvergvedder, men sliter litt med dårlig rygg og manke. Det er ganske få avlere av denne rasen.
Kroppen skal være som en dvergvedder og manken skal være som på løvehode.
Manken skal være fra 3-8cm lang og danne en full sirkel rundt hodet, en lugg mellom ørene og en V i nakken, merkbart lengre pels på kinn og bryst.
Lange hår langs sidene også kalt skjørt er ikke godkjennt unntatt på ungdyr.
Brudd i manken eller fort kort manke gir poengfradrag og som oftest nulles slike kaniner.
Ørelengden skal være som hos dvergvedder og skal henge slapt ned på sidene som en hestesko.
Løvehode
er en kaninrase som er kjent siden 1980-tallet og er utviklet i England, men den stammet opprinnelig fra Belgia. De første løvehodekaninene kom ikke til Norden før på slutten av 1990-tallet. Rasen ble godkjent i nordisk standard i 2003.
Beskrivelse
Vekten er vanligvis 1,36–1,7 kg. Ørene skal være 6–7 cm og skal bæres stivt og opprettstående. Kroppen på hannens hode er noe kraftigere enn hunnens. Hakepose skal heller ikke forekomme.
Hodet skal harmonere med kroppsstørrelsen. Halsen er kort (som hos hermelinkaninen). Brystet skal være bredt og fast. Ryggen skal være bred med god muskelsetting og gå i jevn bue mot halen.
Bena skal være kraftige og rettstilt. Halen skal være rikt behåret og rett.
Løvehodekaninen har en manke rundt hodet. Det er grunnen til navnet den har fått seg fortjent. Vanligvis skal manken være 5–8 cm og danne en full sirkel rundt hodet. Det skal danne en V i nakken mellom skulderbladene og lugg mellom ørene; merkbart lengre pels på kinn og bryst. Resten av kaninen skal være normalhåret. Det skal ikke være lang pels på ører, og skjørt skal heller ikke forekomme, med unntak av ungdyr som gjerne har et skjørt.
På kaninunger er det lettest å se om de har en enkel eller dobbel manke når de er to til tre uker; Manken skal ikke klippes. Løvehodekaniner har tykk pels som beskytter mot vind. Denne kaninen vasker seg selv, men noen individer må også børstes jevnelig. Hvis kaninen har mye løs pels, kan det skape hårballer.
Kaninen vil slikke det og få magetrøbbel da kaninen ikke kan kaste opp, det danner seg derfor isteden forstoppelse.For å hindre dette kan en liten bit ananas gis av og til, dette løser opp og bryter ned hårene og kan være aktuellt å gi når kaninen har sin fellingsperiode.
Den kan trolig bli syk av det hvis det skjer for ofte. Kaninen bør børstes minst én gang om dagen for å være veldig nøyaktig, men som oftest holder det med børsting 1-2 ganger i uka og skulle den i tilegg ha ikke godkjennte pelstyper som angora, teddy eller fuchs/Kasjmir må den børstes hver dag, teddy og angora krever børsting to ganger daglig for å ikke floke seg.
Når ungene er noen dager gammle er det lettest å se om det har kommet dobbeltmankete unger, de fødes nemmelig med bare områder der den dobble manen senere kommer, den vokser også noe saktere enn de som har enkel man.
Det hender man kaller en Løvehode for Original Løvehode, det har som regel to betydelser. Den ene er at det kunn er avlet på løvehode flere generasjoner bakover, eller så brukes beskrivelen på dyr som er så lik standarden som det e rmulig og har da som regel god mankvalitet og lengde samt korte ører og kropp som ligner etter standarden, og er kort som hos en hermelin uten dverggen.
For å få frem denne rasen skal det vistnok ha vært brukt fuchs, angora, hermelin og da de gjerne de uten dverggen samt en utdødd kaninrase som het Gents Baardkanin(Belgia)
Beige
Rasen er særpreget av fargen som er en sammensetning av fire mutasjoner (AA bb cc dd gg).
G. J. Brinks fra Rotterdam avlet fram rasen ved hjelp av sine Gouwenaar-kaniner, og den ble opptatt i den Hollandske standarden i 1940.
Rasen skal ha en ganske kort og kompakt kroppsform med god bredde og være harmonisk bygd uten noen fremtredende partier. Hodet skal sitte tett på kroppen og harmonere med størrelsen ellers på dyret. Hodet skal hos hannen være bredt over panne og nese, fyldig i kjeven, og ha en lett bøyd neseprofil. Noe smalere hode hos hunnen. Ørene skal være rettoppstående, avrundet i overkant og jevnt behåret. Fargens kjennetegn er lyst gråblå hårspisser som går over i en gul mellomfarge. Denne gule fargen blir lysere mot hårbunnen, men idealet er å ha den gule fargen lengst mulig ned i pelslaget. Gråblå øyne og lys grå klør.
Deilenaar
Deilenaar er en vakker kanin. Det er en hollandsk rase som ikke er så veldig vanlig i Norge. Oppdretteren av rasen var Gwa. Ridderhof fra byen Deil utenfor Amsterdam. Den ble godkjent i Nederland i 1940. Dette er en rase som blir 2,5 – 3,2 kg som voksen. Det er altså en liten rase. Rasen har helt normal pels og kroppsform – det spesielle med rasen er den viltrøde fargen. Fargen skal være lysende rødbrun med svarte sjatteringer over hele ryggen og krysset. På buken skal fargen være lysende rødbrun.
Vekt: 2,51-3,2
Sverigehare
Sverigeharen er en ny variant, som er i oppbyggingsfasen. Avlsarbeidet ble satt i system av Mirjam Gille og Linda Ahlsén i 2004.
Første kullet i prosjektet kom mellom belgisk hare og dverghare, og der ble det født noen unger som så ut som de faktisk skulle. En harevariant lik belgisk hare men med ei vekt på 1,81 - 2,30kg, den er tenkt godkjent i alle farger og tegninger.
Vekt: 1,81 - 2,30
Engelsk schecke
Engelsk Schecke er den den eldste av alle scheckerasene (kjent fra 1891).
Kroppens tegning består av mange små flekker på sidene, såkalt perlesnor. Denne skal helst gå i en jevn fordeling hele veien fra bogen til halerota.
I tillegg skal den ha ålestrek, den skal gå uavbrutt fra panne til haletipp.
Hodetegningen består av øyenring, kinnflekk, "sommerfugl" og fargede ører.
Voksne dyr fra 2,5 til 3,2kg – det betyr at Engelsk Schecke er en liten rase. Det spesielle med rasen er tegningen. Det er svært sjeldent at tegningen blir perfekt, man må altså avle mange dyr for å kunne stille noen på utstilling.
Engelsk schecke er godkjent i sort, blå, isabella, viltgrå, brun (havanna), madagaskar og japaner.
Vekt: 2,51 - 3,20 = 5 p
Eldre historeie og tilkomst.
Engelske Spot antas å være en av de eldste raser av fancy kanin. Den nøyaktige opprinnelsen til engelske Spot/schecke er ikke kjent, men antas å ha kommet fra den engelske Butterfly. Som var tenkt å være en slektning av Checkered Giant (Tysk kjempeschecke) på grunn av deres felles fysiske funksjoner, for eksempel kinn flekker, sommerfugler, kinnflekk, fargede ører, og et fiskebein. Den Checkered Giant er en større rase, veide i gjennomsnitt 10-14 pounds. På denne tiden skulle kaninene ha fiskebein ryggstek ikke rett som i dag.
Rasen har vært vanlig i England siden 1850-tallet, og ble importert til Nord-Amerika på rundt 1910. Den amerikanske engelske Spot Rabbit Club ble etablert i 1924. Den franske heter rasen "Lapin Papillon Angalias", eller den engelske Butterfly Rabbit fra sommerfuglen merking på nesen. Tidligere generasjoner av rasen innebar en hvit kanin med flekker av farge og gjennom årene har fått klart avgrensede tegninger.
Gouwenar
Holland anses å være opprinnelseslandet for Gouwenaar. Rasen ble opptatt i den Hollandske standaren i 1927. Gouwenaar er kun godkjent i fargen Gråblå (lys). Dekkfargen skal over hele kroppen ha en lys gråblå tone. Denne fargen skal omfatte så stor del av hårlengden som mulig og skal nede mot hårbunnen gå over i en mørkere nyanse. Bunnfargen er mørkere enn dekkfagen, øynene er gråblå og klofargen er grå.
Vekt: 2,51 - 3,20kg
Hollender
er en kaninrase opprinnelig fra Belgia. Den har eksistert fra rundt 1500-tallet da Belgia var en del av Nederland, derav navnet. Engelske sjømenn tok dem med seg hjem til England og avlet dem opp til det rasen er i 2011. Hollenderen er kjent for å være en rolig rase og er godkjent i alle farger.
Hollenderkaninen er en liten kaninrase der de voksne dyrene veier mellom 2,5 og 3 kg som voksne. Rasen er rolig og har generelt et meget godt gemytt. Den er således en fin kanin for barn fra 6-7 årsalderen.
Som alle andre av de kaninrasene vi holder i fangenskap, er denne rasen også lagd en gang. De første hollendertegnede kaninene finner vi på hollandske malerier fra 1500-tallet. England er imidlertid landet som har fått æren for å avle fram rasen etter faste regler for tegningen.
Og akkurat tegningen er et kapittel for seg selv når det gjelder hollender. Utstillingsfine dyr skal ha et fargeskille midt på ryggen med farget bakdel og hvit framkropp. Den skal ha hvite sokker klart avgrenset på baklabbene, og svart maske som dekker ørene, går ned over øynene, litt ned på kinnene og med bliss i panna. Den er godkjent i alle farger etter Nordisk kaninstandard.
Det er vanskelig å reindyrke hollendertegningen etter standarden, men nettopp dette er det som gjør at mange oppdrettere er interessert i denne rasen. Den er rett og slett en utfordring tegningsmessig!
Ørene skal være stive og stå rett opp, ørelengden skal harmonere med kroppen. Hannens hode er kraftig med bred panne og nese. Hunnens hode er smalere. Halsen er kort, hodet sitter tett på kroppen.
Liten chinchilla
Rasen kommer fra Frankrike, og opphavsmannen er polske Dybowsky. Etter eget utsagn så kunne ikke han noe om raser, så han paret sammen flere, og fikk mutasjonen til chinchilla blant disse. Dette var ca 1910. I 1913 stilte han ut disse dyrene i Paris. Chinchilla ble populær som pelskanin, da fargen er nydelig. Og den spredde seg raskt utover Frankrike, og videre i Europa. Den ble opptatt i Dansk standard i 1921, og i Norsk 1930.
Chinchilla fargede kaniner ble hovedsakelig avlet for sine fine skinn og farge.
Vekt: 2,5 til 3,2kg som voksen.
Liten ekorn
Rasen har sin opprinnelse fra landene England, Belgia og Holland. Den er fremkrysset ved bruk av Blå Beveren i stedet for Blå Wiener. Dette gir den lyse fargen uten brunt anlegg. Rasen fikk i England navnet Lilac og ble første gang vist der i 1920.
Liten Ekorn skal ha en kort og kompakt kroppsform med god bredde. Meget svak konveks bue fra nakken til krysset og deretter en jevn bue til haleroten. Beina skal bære kroppen litt opp fra underlaget, være kraftige og bæres parallelt med kroppen. Harmonisk hode i forhold til kroppens størrelse med god bredde, fyldig kjeve og lett bøyd neseprofil. Stivt oppstående ører med jevn behåring.
Bare godkjent i rasens karateristiske gråblå farge og med normalhåret pels, der dekkhårende har denne tgråblå onen som skal omfatte en så stor del av hårlengden som mulig. Lysere bunnfarge og noe buken. Ingen skarp avgrensning i overgangen mellom dekk og bunnfarge.
Gråblå øyne og grå klør.
Vekt: 2,51 til 3,20kg.
Liten Havana
Liten Havana er ensfargede brune kaniner med rubinglans i øynene.
Rasen anses å være av hollandsk opprinnelse fra 1898, men også franskemennene hevder å være opprinnelses land samt at sveitsiske oppdrettere mener å ha spredt rasen derfra siden 1906.
Rasen skal ha en kort og kompakt kroppsform med god bredde og en totalt sett harmonisk bygning uten fremtredende partier. God bredde over nese og panne, fyldig kjeve og lett bøyd neseparti.
Dekkfargen skal være mørk brun og glansfull og dekke mesteparten av hårlengden. En noe mattere underside og gråblå bunnfarge.
Vekt: 2,51 til 3,20kg som voksen.
Liten sølv
er en kaninrase i smårase-gruppen. Kjennetegn til rasen er sølvhårene.
Historie
Liten sølv er antageligvis en av de eldste kaninrasen som finnes. Noen mener den eksisterte før år 0. Liten sølv ble beskrevet av engelskmannen Markham i 1631. Sølvkaninen skal visstnok stedvis ha oppstått i vill tilstand, selv om flere ville sølvkaniner i dag antageligvis er forvillede tamkaniner.
Utseende
Sølvkaninen har normal pels, men hårspissene blir sølvfargede fra og med første felling. En svart sølv blir altså født helt svart, men får sølvfargen etter en tid. Sølvkaniner skilles i mørk, mellom og lys variant. (De mørke har 20 normale hår for hvert sølvhår, mellomvarianten har like mange sølvhår som normalhår, mens den lyse har 20 sølvhår for hvert normalhår.) Både mørkere og lysere varianter finnes. Det er viktig at sølvkaninen ikke får hvite hår, da dette er en feil. Sølvhårene er kun lyse i spissen, og ikke helt ned til huden.
Godkjente grunnfarger til sølvkaninene er svart, blå, brun, viltgrå og viltgul. Voksenvekt: 2,51 til 3,2 kg.
Liten wiener
Liten Wiener kan beskrives som "en liten utgave av Wiener". Wiener er en østerrisk rase (fra Wien), mens Liten Wiener faktisk er avlet frem i Danmark, av Arne Nielsen. Den ble vist på utstilling første gang i 1990 på Dansk landsutstilling i Aars.
Wieneren er litt "grovere" enn andre raser, de har et litt større hode og ørene skal være kortere enn vanlig og kraftige/brede.
Liten Wiener er godkjent i fargene hvit blåøyd, blå og viltgrå.
Vekt: 2,51 til 3,20 som voksen.
Lux
Rasen Lux er av tysk opprinnelse. Det var Karl Hoffman fra Düsseldorf som først viste rasen i 1919. I 1922 gav han rasen navet Luchskaninchen og fikk dem opptatt i standaren i 1925.
Fargen heter rødbrun/gråblå. Lux har viltanegg, hårenes ytterste del er lyst gråblå. Innenfor denne farge kommer mellomfargen som er rødbrun, den går så høyt opp at den skinner igjennom dekkfargen. Derfor fremtrer dekkfargen som en rødbrun tone overtrukket med et lyst gråblått skinn. Buken, halens underside, innsiden av beina, kjevens kant og øyenringen er hvite til lysegrå.
Annen bunnfarge enn hvit (unntatt for buken) og manglende mellomfarge er diskvalifiserende feil.
Vekt: 2,51 - 3,20
Marburger Ekorn
er en medium stor kanin som opprinnelig kommer fra Tyskland, som er i fargen Gråblå uten bruntanlegg.
I byen Marburger på der Lahn i Tyskland bodde det en kaninoppdretter som het Marie Sandemann, og i 1919 interesserte hun seg for å avle på noen grå kaniner som ble født i et havanakull. Hun viste fram denne rasen på utstilling i 1916 der den da ble godkjent. Fargen heter gråblå. Dekkfargen er gråblå med en brunaktig tone over hele kroppen. På hode, ører og bein er den brune tonen kraftigest. Bukfargen er noe mattere. Sølvliknende, for mørk eller lys dekkfarge, manglende brunfarge og veldig lys bunnfarge er diskvalifiserende feil.
Vekt: 2,51 - 3,20
Oransje
Rasen nedstammer fra Sverige. Den ble tatt fram av dommeren Nils Jönssonm Vintrie, og ble tatt opp i Nordisk kaninstandar i 1966.
Fargen er gulrød (bourgogne). Dekkfargen er gulrød, kraftig og varm uten innblanding av brune, blå eller gråaktige toner. Oransje har viltanlegg, derfor har fargen er lysere tone på buken, innsiden av beina, kjevens kant, øyenringene og halens underside.
Blåaktig bunnfarge, veldig ujevn farge, svartrannede ørekanter og veldig lys farge på sidene er diskvalifiserende feil.
Idealvekt i voksen alder er på 2,51 - 3,20 kg.
Perle ekorn
Perle Ekorn ble tatt fram nesten samtidig to steder i Tyskland. Det var Karl Hoffmann i Düsseldorf og Heinz Deininger i Augsburg.
Perle Ekorn skal være 2,51 til 3,20 kg. Det er altså en liten rase. Rasen har helt normal pels og kroppsform, men har viltblå farge. Perle Ekorn er spesiell på den måten at den ikke skal ha sjatteringer i pelsen slik som de andre viltfargene har. Fargen på ryggen skal være jevnere og hårspissene skal danne "perling" i stede for sjattering. En veldig fin rase med mange seriøse og gode oppdrettere.
Vekt: 2,51 - 3,20
Russer
Russeren kommer fra England, og vitenskapsmannen Charles Darwin var han som beskrev rasen i 1840. Han betegnet russeren som en halvt albino, i og med dens hvite kropp med farger i alle ytterdeler, samt dens rubinrøde øyne. Denne kaninen har fargede ører, labber, snute og hale, men er ellers hvit.
Fargene som er godkjent på russer er litt ulike i de forsjellige land, og det er vel en del diskusjoner om fargen enda.
I gamle norske papirer står det at rasen er godkjent i sort, blått og havanabrunt.
Mens det i nåværende standard sier sort, blå og brun zobel.
Russeren har et godt gemytt, og er lett å ha med å gjøre. De får også ganske store kull, og er flinke mødre.
Vekt: 2,21 - 3,00
Sachsengold
Rasen oppsto i tre land, men ved ulike tidspunkter og utgangsmateriale. I Holland ble den vist for første gang i 1949, i Øst-Tyskland i 1953 og i Vest-Tyskland i 1960.
Kroppsformen er kort, med forholdsvis god bredde og parallelle sider.
Dekkfargen er intensiv rødoransje og den strekker seg over hele dyret. På buken kan fargen tillates å være noe lysere og halens underside får være kremfarget. Blå bunnfarge, helt hvit buk og hvit underside på halen er diskvalifiserende feil.
Vekt: 2,51-3,20kg som voksen.
Ørene skal bæres stivt og skal stå rett opp med en avrundet overkant. Ørelengden og hodet skal harmonere med kroppen. Hannen sitt hode skal være kraftig med bred panne og nese. Hunnens hode er smalere. Hodet sitter på en kort hals tett på kroppen. Hakeposer skal ikke forekomme hos hanner og bør ikke forekomme hos hunner. Når det gjelder Sachsengoldens kropp skal brystet være bredt og kraftig, ryggen skal være bred med god muskelsetting og beina skal være kraftige og muskuløse.
Det karakteristiske med Sachsengolden er den intensive rødoransje og lysende dekkfargen som strekker seg over hele dyret. Fargen skal gå så langt ned mot hårbunnen som mulig. På buken kan fargen være noe lysere. Halens underside skal være kremfarget. Øyen- og klofargen skal være mørkebrun
Schwarzgrannen
Schwarzgrannen (gul chinchilla)
Rasen er avlet frem i Tyskland der den ble tatt opp i standarden i 1991. Kroppen er kort og kompakt med forholdsvis god bredde. Dekkfargen er hvit over hele kroppen, den domineres av hvite dekkhår med svarte topper, disse er jevnt fordelt over hele kroppen. Buken, halens underside, innsiden av beina, kjevens kant, øyenringene og nakkekilen har ikke svarte topper, det er på grunn av viltanlegget. Annen farge enn svart på dekkhårenes topper, meget uren dekkfarge, utpreget mørkt, sotet slør og blå til blågrå bunnfarge er diskvalifiserende feil.
Vekt: 2,51 til 3,20kg som voksen.
Tan
er en rasekanin som stammer fra England. Grunnfargen er som oftest svart. Tan er en typisk utstillingskanin, den ble først vist på utstilling i 1887. Tanen ble tatt opp i den Engelske standarden i 1891.
Tan er godkjent i fargerne svart, blå, brun og ekornfarget.
Kroppen har tegningsfargen på brystet, buken, innsiden av beina, undersiden av halen samt som stikkelhår på sidene. Buken skal være fri for hår av grunnfargen. Langs sidene og ca 2/3 av kroppens høyde sitter det jevnt fordelt stikkelhår i tegningsfargen som skal rekke langt utover de grunnfargede dekkhårene.
Før i tiden fantes denne rasen kunn i farger sort tan, derfor ble den før kalt black and tan, i de senere tider er det også avlet inn andre farger og dermed ble rasenavnet endret til bare Tan. fargen blir også ofte kalt for flammekanin,.
Vekten ligger på ca 2,5 - 3,2 kg, helst skal vekten ligge så nære 3 kg som mulig.
Ørene skal være stive og oppstående. Hode skal harmonere med kroppen. Halsen er kort, hodet skal sitte tett inntill kroppen. Kraftige ben og lår.
Dette er en populær sportsrase og er ofte se i flertall rundt om på kaninutstillinger.
Farge
Tan er godkjent i fargerne sort, blå, brun og ekorn
Vekt
Vekten ligger på ca 2,5 - 3,2 kg, helst skal vekten ligge så nære 3 kg som mulig.
Zobel
Både Tyskland, England og Frankrike hevder at de har æren av opprinnelsen og man har ikke blitt enig om hvor Zobel først ble avlet frem. Rasen ble vist frem første gang i 1924 i både Tyskland og England., Ja faktisk
selv i USA i løpet av samme år. Zobel er navnet på en sibirisk mår med en kostbar pels.
Tegningens mørkeste del finnes på hodets fremre del, ørene, ryggen, yttersiden av beina og halen. Den mørke fargen på hodet går gradvis over i en lysere tone som går jevnt over til kroppens lyseste del. Sadelen, som den mørke ryggfargen kalles skal strekke seg fra hodet til halen i et belte på ca 8-10cm bredde. Den mørke fargen går gradvis over i en lysere tone på sidene, den fortsetter ned mot buken.
Zobel er godkjent i grunnfargene; Brun zobel, blå zobel, gul zobel (brun siameser) og gul zobel (blå siameser).
Grunnfargene forekommer i en mørk, mellom og lys variant.
Vekt: 2,51 til 3,20kg som voksen.
Ørestad
Rasen nedstammer fra Sverige. Den ble avlet frem av Gunnar Carlsson,Malmø, og ble vist første gang på utstilling i Malmø Masshallar 7 - 8 februar 1970.
Bunnfarge: ren og klar uten andre fargetoner.
Øynefarge: albinorød
Klofarge: fargeløs
Vekt: 2,51 - 3,20
Alaska
Helt siden 1700-tallet har svarte kaniner vært kjent, men det ble ikke betraktet som en rase før i 1907. Tyskeren Max Fischer stilte da ut svarte kaniner med en bestemt vekt og type og fikk dem opptatt i den tyske standarden under navnet Alaska. I 1920 kom rasen til Norden.
Kroppen er kort og kompakt med forholdsvis god bredde.
Fargen skal være dyp svart med sterk glans, alle andre fargetoner enn svart er diskvalifiserende feil. Dekkfargen skal nå så langt ned mot bunnen som mulig og bunnfargen er mørkeblå.
Belgisk hare
Belgisk Hare er en rase med en helt egen type. Den stammer, som navnet sier, fra Belgia. Det er en gammel rase, allerede i 1822 nevnes den i belgisk litteratur og i 1875 var den avlet frem som egen rase. Den ble populær i hele Europa og i USA. Denne kaninen skal ligne på en hare, med lange tynne ben, og smal elegant kroppfrom. Halsen skal være lang og tynn, i strak motsetning til de fleste andre kaninrasene som skal ha kort hals slik at hodet nærmest sitter rett på kroppen. Ørene til Belgisk Hare er også lange og tynne, og understreker den slanke kroppen. Presentasjon er viktig for alle raser, men spesielt viktig for Belgisk Hare. Dersom en Belgisk Hare legger seg flatt ned på et bord mister den preget fullstendig. Den må sitte oppreist med strake forben og med hodet høyt. Buken skal være oppknepet, Når den sitter slik blir rygglinjen (sett fra siden) en kvartsirkel som starter i nakken og ender ved halen.
Belgisk Hare er godkjent i fargene viltrød og hvit (både rødøyd og blåøyd) samt i tegningsvarianten tan.
Bourgogne
Bourgogne er en fransk produksjonsrase – vist første gang i 1914 av Eugene Meslay. Som navnet forteller så stammer rasen fra Burgund. Rasen har en mild gulrød farge. Bourgogne ligner på en annen rase, nemlig New Zealand Red, men pelsen på Bourgogne skal være mye "finere" og fargen skal være gulere. En god Bourgogne skal ha en "schlanttype" og en oppstrukket kropp, med slankere type enn NZ. Lang pels med grove dekkhår som hos New Zealand Red er diskvalifiserende feil. Fargen skal være uten innblanding av brune, grå eller blå-aktige toner.
Dr. Kissner, er han som har fått æren for å avle og spre Bourgogne i Europa, og de har vært i de fleste land fra 1960 tallet. I de senere år er det sveits som har hatt de beste fargene og forbedringene på Bourgogne, og det er importert gode dyr derfra til de fleste andre Europeiske land.
Hvit land
Hvit Land er en klassisk landkaninrase i Norge. Det er opprinnelig en dansk rase, og den er nærmest å betrakte som Danmarks nasjonal-kanin.
Rasen ble vist for første gang ved Københavns tivoli i 1908.
Rasen kjennetegnes ved sin kritthvite pels og sine røde øyne. Rasen har hatt stor utbredelse i Norge, både som kjøtt og utstillingskanin.
Vekt: 3,81 - 4,60
Isabella
Rasen stammer fra Sverige, det var Herbert Nilsson, Landskrona som første gang vist rasen på landsutstillingen i Malmö. Rasen ble godkjent og opptatt i Nordisk kaninstandard i 1989.
Fargen heter gulbun. Dekkfargen er gulbrun med god glans, fargen er overtrukket med et blått slør bestående av blå hårspisser. Dette sløret er svakest på ryggen, det kan man bare såvidt ane sløret på enkelte hårspisser. Sløret forsterkes nedover sidene, slik at den blå fargen er dominerende, men med gulbrun bakgrunn. På hodet finnes "masken" den omfatter hele nesepartiet og overleppene, det strekker seg opp mellom øynene, men skal ikke nå helt frem til øyet. Det skal ikke være skarpt avgrenset, men skal ha en myk overgang. Maskens slør er så kraftig at det nesten virker blått. Ørene, beina og halen har samme farge som masken. På buken er den gulbrune tonen meget svak, sløret framtrer her på lys bakgrunn. Isabella er godkjent i mørke og lyse toner, sløret blir mørkere for hver felling. På buken og de mørkere kroppsdelene er bunnfargen meget svak gulbrun til hvit. På ryggen er bunnfargen en lysere tone av dekkfargen.
Diskvalifiserende feil er blå bunnfarge på ryggen eller manglende slør.
Vektskala voksne dyr: 3,01 - 4,00
Japaner
Japaneren stammer fra Frankrike, der ble den vist for første gang på en utstilling i Paris i 1889. I Danmark ble den tatt opp i standarden i 1921. Til Sverige kom den antagelig på slutten av 20-tallet.
Tegningen er godkjent i svart og gul til rødgul eller blå gul til rødgul. Den rødgule fargen bør foretrekkes fremfor den lysegule, men begge er tillatt. Tegningen er også godkjent i svart/hvit, blå/hvit og brun/hvit. Klofargen varierer etter fargen på den enkelte tå.
På svart/gul japaner er det ene øret svart og det andre gult. Hodet er svart på den side øret er gult og motsatt. Brystet er svart på den halvdel hodet er gult og motsatt. Og frambeinet under gul brysthalvdel er svart og motsatt.
Kroppen skal ha minst tre belter på hver side, fire er idealet. Tre belter på en side og fire på den andre siden aksepteres også. På rygge møter gult belte svart belte og omvendt. Beltene skal ideelt fortsette på buken, men svakt farget buk kan aksepteres, da idealtegningen er veldig vanskelig å oppnå. Mindre, hvite partier på buken og halens underside aksepteres på japaner med viltanlegg. Hos øvrige fargekombinasjoner gjelder motsatt tegning.
Ensfarget hode, mindre enn 3 fargefelt på en side og hvite flekker på hodet, kroppens tegning og halens overside er diskvalifiserende feil.
Vekt: 4,01 og høyere
Liten tysk schecke
Flere land gjør krav på å være først med Liten Tysk Schecke. Trolig har de første eksemplarene blitt tatt fram i Tsjekkoslovakia. Tyskland og Holland vil også gjøre krav på å være først. Rasen ble opptatt 15 juni 1975 i den Hollandske standaren.
Godkjent i fargene: svart, blå, brun, rødbrun (madagaskar) og Isabella.
Tegningene på en Liten Tysk Schecke er: sommerfugl, øyenring, kinnflekk, helfargede ører, en ålestrek som går uavbrutt helt fra panne til haletipp og 3 til 7 sideflekker som skal sitte på lårene og siden, helst symetrisk fordelt.
Vekt: 3,01 – 4,0 kg
Liten tysk vedder
Liten Tysk Vedder er rett og slett en vedder-rase som er fremkommet ved kryssing av Fransk Vedder og Dvergvedder.
Dette er altså en "passe stor" vedder som skal være mellom 3,0 og 3,7 kg som voksen. Den skal ellers se ut som de andre vedderne, altså kort og kompakt med hengeører. Som alle veddere er dette en veldig rolig og behagelig rase å arbeide med.
Rasen er godkjent i alle farger og tegninger.
Vekt: 3,01 - 3,70
Rhinsk schecke
Rasen, som nedstammer fra Tyskland, ble for første gang vist i 1905. Opphavsmannen var Josef Heinz fra Grevanbroich, Rheinland.
Kroppen er litt langstrakt. Tegningen er godkjent i svart og rødgul eller blå og rødgul som hos japaner. Ingen av de to fargene bør dominere over den andre. Kroppens tegning består av sideflekkene (minst 6-10 stk på hver side) og ålestreken som starter ved ørerota og går hele veien, uavbrutt, til halespissen. Hodetegningen består av øyering, kinnflekk, "sommerfugl" og ørefargen, ørene er farget i hele sin lengde og er skarpt avgrenset ved øreroten.
AA bjbj CC DD gg Kk
Vekt: 3,01 – 4,5 kg
Sallander
Rasen stammer fra Holland og ble godkjent her i Norge i 1975. Den ble tatt fram i en kryssning mellom Chinchilla og Thyringer.
Grunnfargen er hvit. Hele dyret er overtrukket av et askegrått slørsom er sterkest framtredende på ører og nese, og kan fra visse synsvinkler få en skiftning i mild brun farge. Den skal være fri for andre farger.
Fargen på buken er mørkere enn slørenes farge og brer seg ut suksessivt oppover sidene og bakdelen på dyret, den kan være ganske markert.
Grå bunnfarge og meget svakt slør og bunnfarge er diskvalifiserende feil.
Vekt: 3,01 - 4,00
Svensk pels
Rasen nedstammer fra Sverige. Det var disponent Otto Chistoffersson, Helsingborg som fikk den godkjent i 1923.
Kroppen er middels lang med en røslig holdning og et robust preg. Beina er kraftige og av middels lengde.
Kaninen skal være glinsende svart med jevnt fordelte hvite hår, som er hvite i hele sin lengde. Antallet hvite hår varierer, noe som påvirker dekkfargen fra lys til mørk variant. Idealet er at ingen grupper av hvite hår forekommer, som gruppe regnes mer enn 10 hår i en samling.
Vekt: 3,01 - 3,70
Thyringer
Thyringeren stammer fra Tyskland. Den er avlet frem av læreren David Gärtner i Waltershausen i landsdelen Thüringen. Rasen ble for føste gang vist frem i starten på 1890-tallet.
Farge: Rødbrun, også kalt madagaskar. Dekkfargen er rødbrun med god glans, fargen er overtrukket med et blåsvart, sotet slør bestående av blåsvarte hårspisser. Dette sløret er svakest på ryggen, det kan man bare såvidt ane sløret på enkelte hårspisser. Sløret forsterkes nedover sidene, slik at den blåsvarte fargen er dominerende, men med gulbrun bakgrunn. På hodet finnes "masken" den omfatter hele nesepartiet og overleppene, det strekker seg opp mellom øynene, men skal ikke nå helt frem til øyet. Det skal ikke være skarpt avgrenset, men skal ha en myk overgang. Maskens slør er så kraftig at det nesten virker svart. Ørene, beina og halen har samme farge som masken. På buken er den rødbrune tonen meget svak, sløret framtrer her på lys bakgrunn. Madagaskar er godkjent i mørke og lyse toner, sløret blir mørkere for hver felling. På buken og de mørkere kroppsdelene er bunnfargen kremfarget, men gråblå farge kan også tillates der sløret er mørkest. På ryggen er bunnfargen kraftig gulrød.
Diskvalifiserende feil er blå bunnfarge på ryggen eller manglende slør.
Vekt: 3,01 - 4,00
Trønder
Norge har vi en nasjonal kaninrase, trønderkanin. Trønderkaninen er i dag svært sjelden. Rasen regnes som sterkt truet inntil antall dyr er økt betraktelig.
Rasen har sin opprinnelse i trøndelagsdistriktet. Man regner med at grunnlaget for rasen ble lagt av telefonfullmektig T.Hannemo i Trondheim omkring 1916-1918. Han begynte da å drive planmessig avl på det som tidligere sannsynligvis var en blandingskanin. Trønderkaninen var kjent for sin fine pels og gikk under tilnavnet "norsk sølvrevkanin".
Kaninen skal være glinsende svart med jevnt fordelte hvite hår, som er hvite i hele sin lengde. Antallet hvite hår varierer, noe som påvirker dekkfargen fra lys til mørk variant. Idealet er at ingen grupper av hvite hår forekommer, som gruppe regnes mer enn 10 hår i en samling.
Vekt: 4,01 + høyere
White
Rasen stammer fra England og ble vist første gang rundt 1920.
Først i 1929 kom den til Tyskland.
Den hvite tegningsfargen dekker: Neseborenes rand, en ring omkring øynene, kjevens kant (fortsetter helt opp til nakkekilen), nakkekilen (som fortsetter opp mellom ørene), "lydåpningene" (innsiden av ørene), brystet, buken, innsiden av beina, undersiden av halen og stikkelshår på sidene (ca. 2/3 av kroppens høyde) jo flere og lengre stikkelhår desto bedre!
White er godkjent i grunnfargene: Svart, blå, brun, ekorn ,samt blå og brun zobel
Vekt: 3,01 - 4,00
Cahsmere Vedder
Dansk: Cashmere Vædder, Svensk: Cashmere Vädur, Finsk: cashmereluppa.
Rasen stammer fra Storbritannia og er avlet fram av Margret Dillon i Wales på begynnelsen av 1980-tallet. Pelstypen er en slags viltangora. Den feller pelsen og behøver ikke klippes. Rasen kom til Norden i 1988, tatt inn til Sverige av Anna Karin Lundberg. Rasen gikk da under navnet dvergvedder fuchs her i Norden, og fulgte vektskalaer for normalhåret dvergvedder.
Vekt: 2,51-3,2
Ører
Øverst på hodet sitter to kraftige øreknuter, som er bekledde med lange hår. Fra
øreknutene henger, sett fra siden, ørene rett ned ved på hver side med lydåpningen innover.
Sett forfra, henger ørene i en svak innadvendt (konveks) bue. Ørene er rørformede ved
roten, de bretter seg ut i en godt avrundet skjeform. Ørene er kraftige og godt behåret.
Lengden målt fra spiss til spiss skal være minst 22 cm og lengst 30 cm. Ørelengden skal
harmonere med kroppsstørrelsen.
Kroppsform
Se beskrivelse under alminnelige bestemmelser.
En typisk Cashmere Vedder har en kompakt kroppsform. Den skal være preget av tung
og bred massiv kraftfullhet. Av alle raser har vedderen den korteste kroppen i forhold til
vekten. Den korte kroppen skal ha stor bredde både framme og bak.
Farge
Rasen er godkjent i enhver pelsfarge som er beskrevet i denne standarden utenom:
lyseblå, lysegrå, reverød og sallander. Fargede dyr har på nesepartiet, der hårlengden er
kort, tilsvarende farge som normalhårsfarge. På øvrig langhåret pels tillates mindre
sterk framtredende farge.
Tegninger
Rasen er anerkjent i tegningene: hotot, kappetegning, japanertegning, russer tegning, zobel.
Derimot ikke i: tan-, whitetegning, schecketegninger, hollandsk tegning og dalmatinertegning.
Kappetegnet er godkjent i tegningskombinasjonene: kappetegning/japanertegning svart/gul, blå/gul. Kappetegning/zobel blå eller brun.
Derimot ikke i kombinasjon med: tan-, whitetegning, schecketegninger, hollandsk tegning, dalmatinertegning, hvit med askegrått slør (sallander), siameser.
Røhn
Rasen er relativt ung og ble tatt frem i Tysklans Under årene 1970-73 av Kart Becker og hans sønner. De ville få frem en kanin hvorav tegningen ligner en bjørk og de dyr de gikk ut fra var liten Chinchilla og japanertegnete dyt fra kull med Rhinsk Schecke.
Senere krysset de inn alaska for å få en klarere og sterkere tegningsfarge gjennom å avle bort viltfargeanlegget. I dag er rasen Rhön renavlet og homozygotet for både
chinchilla, japaneranleg og ensfarget.
Beckers avlsarbeide gikk fort og allerede i 1973 vises de "bjørktegnete" kaninene på
DDR Siegerausstellung i Makkleeberg, men det drøyjet til 1981 innen rasen erkjennes i daværende Østtyskland. Samme år vises rasen i daværende Vesttyskland, der det ble tatt opp i standarden 5 år senere, 1986. Rasenavnet komme rifra fjellområdet i Rön i grenselandet mellom de tyske delstatene Bayern, Hessen og Thüringen der Becker bedrev sitt avlsarbeide.
Familien Becker er fremdeles engasjertni rasen og medvirker til blant annet til å anordne spesialutstillinger i området.
Godkjent i Norden fra 1-10-2010. Første oppdretter i Norden var Jenny Hamberg, Sverige.
Vekt: 2,51 – 3,20 kg
Liten Rex
Liten rex er en ny rase som er godkjent som egen rase fra 1 oktober 2010
Kroppen skal ikke ha fremtredende partier, Ryggen er bred med god muskelsetting og hakepose er ikke tillatt. Liten rex skal som rexen være korthåret, pelsen skal være mellom 15 og 20mm, den er silkeaktig og svært glansfull. Dekkhårene bør ikke rekke over silkehårene, og fullstendig jevn over hele kroppen, som plysj.
Farger og tegninger blir det samme som hos rex. (dvs: Alle farger utenom viltrød, gulrød, reverød, lyseblå, gråblå, lyse gråblå, jerngrå og mørkegrå. Alle tegninger.)
Rasen skal ikke kunne sammenlignes med rexpelset hermelin, da den ikke skal ha dverggen.
Vekt: 1,71-2,10 5
Ører:
Ørene er jevnt behåret og bæres stivt rettoppstående. De skal ha en avrundet overkant. Ørelengden skal harmonere med kroppsstørrelsen.
Farge:
Alle farger godkjent som er beskrevet i standarden, unntatt viltrød. Dette inkluderer ekorn, lyseblå, lys gråblå (gouwenaar), jerngrå, reverød og gulrød.
Angorakanin
Angoraen har fått navnet sitt etter de andre angoradyra, med lang pels. Angora har sin opprinnelse i Frankrike, der det ble fanget inn villkaniner med lang pels på begynnelsen av 1700-tallet. Disse ble så satt i avl, og en del dyr ble hentet inn til England. Her satte de i gang systematisk avl, og de første hvite angoraene så dagens lys her. Det skjedde i 1777. Fra 1880 årene startes det opp med utstillinger, og angoraen ble med her. Dyrene som den gang ble vist skulle ha en pelslengde på minst 25cm, Det sies at dekkhårslengden var på hele 42cm. Så dette var nok en helt annen form for angora enn det vi har i dag. Angoraen ble første gang stilt i Danmark i 1895, men den var en sjelden het helt fram til 1940. Til Norge og Sverige kom den ca 1930.
Angoraen er godkjent i alle standardens farger, bortsett fra lyseblå, lysegrå, reverød og sallander. En angora må klippes ca hver 3 mnd. De beste dyra produserer ca 1kg ull i året.
Fuchs
Både Tyskland og Sveits hevder at de har avlet frem rasen. Den ble godkjent i Sveits i 1920 og i Tyskland i 1930, men den har tolig eksistert i Tyskland allerede på 20-tallet.
Pelstypen er en form av viltangora og man bør prøve å få så tett pels som mulig. Pelslengden skal være fra 4 til 7 cm på kroppen, men normalpels på ører, hode og labber. Fuchs'er skal ikke klippes, men bør gres med en stålkam av og til. Fuchs røyter på samma måte som normalhårede kaniner to ganger per år.
Rasen er godkjent i alle farger utenom: lyseblå, lysegrå, reverød og Sallander.
Den er også godkjent i hotot, kappe, japaner, russer og zobel-tegning. Den kappetegnede varianten er godkjent i japaner (svart/gul, blå/gul), brun zobel og blå zobel.
Bare flekker som ikke dekkes av omliggende hår, sterk felling(umuliggjør bedømmelse), filtet pels, hårlengde kortere enn 4 cm eller lenger enn 7 cm, angorapels, øredusker, pannelugg og kinnskjegg er diskvalifiserende feil.
Vekt: 3,01 kg eller mer
Jamora
Jamoraen stammer fra Tyskland og har vært kjent siden 1993. Den ble godkjent i Nordisk Kaninstandard 1. oktober 2002. Jamora er en dvergangora, men i motsetning til angoraen er Jamora bare godkjent i japanertegning. Disse japaner-variantene er godkjente: Svart/gul, blå/gul, svart/hvit, blå/hvit og brun/hvit. Det stilles dessuten mindre krav til ullen enn hos angora, ullengde under 4 cm er diskvalifiserende feil. Hvite flekker på hodet, kroppens tegning eller halens overside er også diskvalifiserende feil.
Vekt: 1,91 - 2,40
Rex
Rexen nedstammer fra Frankrike, der ble den avlet frem i 1919 av Désiré Caillon. Den ble for første gang vist på en utstilling i Paris i 1924. De to første dyrene ble født i et kull fra normalhårede dyr, og de var viltgrå.
Rex er en rase som skiller seg spesielt ut på grunn av den korte og fløyelsmyke pelsen. Størrelse og type varierer mye med vekt fra 2,51 kg og oppover. Rex finnes i mange forsjellige farger, (hvilke farger kommer), og er vel den rasen som er i mest utvikling i Norge i dag.
Vekt: 2,51 og høyere
Satin
Satin har en pels med en spesiell silkeaktig glans. Dette er den nyeste pels-mutasjonen som er kjent hos kaniner (oppsto i USA midt på 1930-tallet). Silkeglansen kommer av at dekkhårene er tynne og nærmest gjennomskinnelige. Satin er godkjent i alle farger bortsett fra hvit. Hvite kaniner med satin-pels blir nemlig ikke helt hvite, pelsen blir elfenbensfarget, altså hvit med et svakt gult skjær, denne fargen er godkjent.
Vekt: 3,01 - 3,70
Satinangora
Satin Angora er mye lik Fransk Angora i type og karakter. Som vanlig angora er også Satin angoraen mye mindre korthåret i ansiktet. Den er også noe mindre enn vanlig angora.
Rasen ble laget av Mrs. L. P. Meyer i Canada. Rasen ble til gjennom krysning mellom "kobberfarget" er vel det vi kaller (sanpanie) satin og vanelig angora. Typisk trekk med denne varianten er den vakre ullen med dyp glød og farge. Ullen er finere, mykere, og kortere enn på vanelig angora. Selv om fibrene er kortere enn annen angora, er de like fine og spinne av, og garnet får en dypere glans.
Godkjent i alle farger utenom lyseblå, lysegrå, reverød og sallander. Godkjent i hotot og russertegning.
Vekt på satin angora er fra 3,51 og høyere som voksen.
Beveren
Rasen har fått sitt navn fra den Belgiske byen Beveren, der det fantes meget stor interesse for kaninavl på 1890-tallet. Den ble spredt til andre land i Europa fra 1915. Det som gjør rasen så spesiell er kroppsformen, som fra siden likner en mandolin. Bakpartiet er høyt velvet og kraftig med god muskulatur. Frampartiet er forholdsvist smalt, smalere enn bakkroppen.
Beveren er godkjent i fargene svart, lyseblå, hvit rødøyd og hvit blåøyd. Pelsen skal være forholdsvis lang, ca 3,5 til 4 cm.
Blå wiener
De blå dukket opp i en besetning av belgisk kjempe i Østerrike i 1890 hos en oppdretter med navnet Schults. Og den ble for første gang vist i Wien i 1895. Da under navnet Blå Wiener kjempe. Kjennetegnet på rasen er en mørk tett blåfarget pels, og blågrå øyne. Etter hvert som rasen ble mer populær og utbrett, ble dyra avlet mindre og mer kompakte. De har i dag en forholdsvis kort og bred kropp, med et kraftig hode. Wieneren gir utrykk for kompakthet. De ble da også flyttet over fra kjempe til stor rase, der de er i dag. Blå wiener har hele tiden kommet i skyggen av blå bever, og sine glansdager hadde den nok på 1950 tallet, som kjøttkanin da den er en hurtigvoksende kanin. Den har vært i Nordisk kaninstandard fra 1937.
Californian
Californian er amerikansk og det var George West fra Californian som startet opp avlsarbeidet av rasen som skulle bli en god produksjonskanin. West stilte ut Californian første gang i 1927, men den ble ikke godkjent som rase før i 1939. I 1947 kom rasen til England. Den kom til Norden på midten av 1960-tallet.
Kroppen er noe langstrakt. Tegningen består av masken, øretegningen, farget hale og fargede bein. Masken sitter på hodets fremre del og omfatter hele nesepartiet og overleppene, sotning på underleppen godtas. Maskens ovale topp avsluttes midt på hodets linje, ved øynenes underkant, med ordentlig avstand til øynene, avgrensningen skal være så skarp som mulig. Ørene er farget i hele sin lengde og avgrensningen ved øreroten skal være skarp. Beina er farget på den ytterste delen og tegningen slutter 1-2cm over haseleddet i en regelmessig ring. Halen er farget i hele sin lengde og er skarpt avgrenset ved haleroten.
Engelsk vedder
Drivhuskanin, eller drivhusvedder, var navnet på de første engelske vedderene.
Rasen ble avlet fram av Johan Grey, han fikk de første med unaturlig lange ører ca1780. Tok vare på disse ungene med unaturlige lange ører og avlet videre på disse, sammen med sine kaktuser. I 1822 viste Benningtom Mowbray opp sine full lops på et marked, og fra ca 1840 ble den døpt til engelsk vedder, og ble mer og mer populær.
Den engelske vedderen sitt spesielle trekk er jo de gedigne ørene som skal være minst 62 cm, og så datt 14,5 breie ut. Vekta skal mer enn 4,01 kg.
Rasen er godkjent i alle farger.
Det er viktig å klippe engelsk vedderens klør jevnelig, ellers vil dens klør klore opp og gi skader og arr i de lange ørene.
Til Danmark kom inn i standarden i 1917, og Norge og Sverige 1950.
Rasen er i dag veldig dårlig utbrett her i Norden.
Vekt: 4,01
Hotot
Hototen har fått sitt navn fra en liten by nord i Frankrike, Hotot-en-Ange. Det var en kvinnelig kaninoppdretter som het madame Bernard. Hun avlet frem rasen i 1902, men det tok hele 20 år før den ble opptatt i fransk standard, det skjedde nemlig ikke før i 1922. Tegningen består av en 3-5mm bred, uavbrutt ring rundt øynene. Tegningen er bare godkjent i svart.
Vekt: 4,01 +
Mecklenburger schecke
Rasen nedstammer fra Goldenbow daværende Øst Tyskland nå Tyskland. Den ble stilt ut første gang i Wittenberg i 1980 av Rudolf Wulf fra Goldenbow. Fargen var Svart/hvit. Tegningen er godkjent i svart, blå og reverød. Rasen er kappetegnet, og skal derfor ha farge over hele ørelengden, størstedelen av hodet, størstedelen av ryggen og sidene. Enkelte hvite flekker i pannen, nakken og skulderbladene er ingen feil, det er heller ikke enkelte fargede flekker på magen eller beina. Hvis mer enn 50% av kroppen er dekket med hvit farge, eller kaninen har hvite flekker på ørene, er det diskvalifiserende feil.
Vekt: over 4,61kg
Meissner vedder
Tyskeren L. Reck fra Meissen i Sachsen ville på 1900-tallet avle fram en sølv-farget vedder. Resultatet ble at han fikk en rase godkjent i den tyske standaren med navnet Meissner vedder. Dekkfargen består av grunnfargen iblandet hår med hvite hårspisser, det er det som gir dyret sølvskjæret. Lys variant har ca. 20 hår med hvite spisser for hvert hår av grunnfarge. Mellomvarianten har like menge hår med hvite spisser som hår av grunnfargen. Mørk variant har et hår med hvit spiss for hvert tjuende hår av grunnfargen. Godkjente grunnfarger er svart, blå, brun, viltgul og viltgrå.
Vekt: 4,01 +
New Zealand red
Rasen er kjent siden 1910 og nedstammer fra California, USA
Rasen kjennetegnes ved en reverød, men ikke glansfull farge som helst skal gå så langt inn mot hårbunnen som mulig. Fargen skal være jevn og intens, dog noe lysere på buken, innsiden av beina, kjevekant, øyering og undersiden av halen er akseptert. Pelsen er lang med kraftig underull og grove dekkhår.
New Zealand Red skal gi et massivt helhetsinntrykk, med god muskelsetting og kraftige,men harmonerende kroppsdeler. Hodet skal være meget kraftig og ha utpreget fyldige kinn. Ørene skal være forholdsvis korte og tykke med en godt avrundet overkant. Idealvekt fra 4 kg og oppover.
New Zealand white
New Zealand White nedstammer fra California, USA. Den ble vist for første gang omkring 1920 av George West, California. Fargen skal være ren og klar over hele kroppen. Øynene skal være røde.
Vekt: over 4,01
Stor chinchilla
Rasen kommer fra Frankrike, og opphavsmannen er polske Dybowsky. Etter eget utsagn så kunne ikke han noe om raser, så han paret sammen flere, og fikk mutasjonen til chinchilla blant disse. Dette var ca 1910. I 1913 stilte han ut disse dyrene i Paris. Chinchillaen ble populær som pelskanin, da fargen er nydelig, og den spredde seg raskt utover Frankrike, og videre i Europa. I 1919 ble de første chinchillaene tatt med til England, de begynte da avel for å få rasen større, og her så rasen stor chinchilla dagens lys.
Chinchilla fargede kaniner ble hovedsakelig avlet for sine fine skinn og farge. Denne varianten er jo ganske stor så her fikk man både mat, og brukbare størrelser på skinnet i samme kanin. Stor chinchilla er dessverre ikke så vanlig i dag.
Vekt: 4,61kg eller mer
Stor ekorn
En lysegrå/dueblå kaninrase som anses å ha sin opprinnelse fra tre land: England, Belgia og Nederland. I Norden har vi plassert Ekorn blant de grå kaninene og vi er de eneste som godkjenner dens store varianten. Den skal ha fargen "Gråblå med bruntanlegg". Dekkfargen er gråblå med en brunaktig tone over hele kroppen, på hode, ører og bein (steder med kortere pels) er den brune tonen kraftigst. Bukfargen er noe mattere. Hvis fargen er sølv liknende, har for mørk dekkfarge, har før lys bunnfarge eller bruntonen mangler helt er det diskvalifiserende feil.
Vekt: over 4,61kg
Stor Havana
Disse ensfargede brune kaninene med rubinglans i øynene anses å nedstamme fra Holland der de er kjent siden 1898. I Frankrike derimot anses rasen å være fransk. Men uansett har de sveitsiske oppdretterne æren av å ha spredt rasen i Europa fra 1906. Dekkfargen skal være mørkebrun og glansfull, den stekker seg over hele kroppen og er bare noe mattere på undersiden. Den brune fargen skal dekke så stor del av hårene som mulig. Bunnfargen er gråblå.
Har kaninen veldig mørk eller lys dekkfarge, gråmelert dekkfarge, hvit bunnfarge eller så mørk brunfarge at den ikke tydelig kan skilles fra svart, har den diskvalfiserende feil.
Vekt: over 4,61kg
Stor sølv
Sølvkaniner har vært kjent i flere hundre år. Allerede i 1631 beskriver engelsmannen Markham sølvkaninen. Det er ulike meninger om hvor Stor Sølv stammer fra, men det er mest sannsynlig at den er avlet frem i provinsen Champagne i Frankrike der den er kjent siden 1730.
Dekkfargen består av grunnfargen iblandet hår med hvite hårspisser, det er det som gir dyret sølvskjæret. Lys variant har ca. 20 hår med hvite spisser for hvert hår av grunnfarge. Mellomvarianten har like mange hår med hvite spisser som hår av grunnfargen. Mørk variant har et hår med hvit spiss for hvert tjuende hår av grunnfargen.
Godkjente grunnfarger er svart, blå, brun, viltgul og viltgrå.
Vekt: 4,61kg eller mer
Stor zobel
Rasen forekommer i Holland og Tyskland, den er tatt opp i deres standard, samt i Europastandarden.
Tegningens mørkeste del finnes på hodets fremre del, ørene, ryggen, yttersiden av beina og halen. Den mørke fargen på hodet går gradvis over i en lysere tone som går jevnt over til kroppens lyseste del. Sadelen, som den mørke ryggfargen kalles skal strekke seg fra hodet til halen i et belte på ca 8-10cm bredde. Den mørke fargen går gradvis over i en lysere tone på sidene, den fortsetter ned mot buken.
Tegningen er godkjent i 4 varianter: Brun zobel, blå zobel, gul zobel (brun siameser) og gul zobel (blå siameser).
Vekt: over 4,01 kg
Wiener
Hvit Wiener nedstammer fra Østerrike, nærmere bestemt Wien. Rasens opphavsmann var Wilhem Mycke. Den ble vist for første gang i 1907.
Svart Wiener nedstammer fra Tyskland.
Kroppsformen er kort og bred. Helhetsinntrykket skal være en kort, kraftig og kompakt kanin.
Wiener er godkjent i hvit blåøyd, viltgrå, viltblå, mørkegrå og svart. Rasen er ikke godkjent i noen tegninger.
Vekt: 4,01 +
Gotlandskanin
Kaniner er blitt holdt som husdyr i Sverige og i det minste siden 1500-tallet, samtidig med villkaninen (Rabbisen) kom til Gotland først ca 100 år siden.
På 6090-tallet hadde intressen for å holde kaniner som husdyr synket så mye at man trodde at den svenske landrasekaninen var dødd ut. Den fantes dog igjen på Gotland og oppmerksomheten igjen etter ett opprop i tidskriften Kaninoppdretteren 1976 Gotlandskaninen er sårdeles en lokal variant av den gammle svenske landrasekaninen. Den er godkjennt som landrase av Jordbruksverket.
Gotlandskaninen er veldig robust, lett å fø og en frisk rase med gode morsinstinkter og forplantningsdyktige. Gotlandskaninen kan ha en mengde ulike farger og tegninger, til og med i samme kull.
Ett Fullvoksent dyr veier normalt 3-4Kg.
Blå Sint Niklaas
Denne rasens røtter skal søkes i Belgia, nærmere betegnet i og omkring
byen, sint niklaas, hvor man allerede i begynnelsen av 1800-tallet holdt
Disse blå kjemper. Rasen har mange tilhengere i Belgia og Franrike,men
Forekommer ikke i så mange andre steder. ·Den er stilferdig og godmodig
og veier gjerne mellom 5 og 6 kg.
Belgisk Kjempe
Belgisk kjempe er vår største kaninrase og veier fra 7kg og oppover. Den skal ha en ørelengde på minst 17cm. Den Belgiske kjempen kommer fra Flandern i Belgia. Det var også her de første oppdretterne begynte med kaninutstillinger. Belgiske kjemper har vært kjent siden 1825, den hvite varianten fra ca 1900. Belgiske kjemper skal ha en høyreist grovbygd og maskulin kropp. De skal presentere seg sikkelig, og er da et fantastisk skue. Kjempene er vanligvis rolige dyr.
De er godkjent i fargene: viltgrå, mørkegrå, viltsvart, viltgul, viltblå, jerngrå, viltrød, chinchilla, svart, blå og hvit med både blå og røde øyne.
Tysk Kjempeschecke
TKS er den nest største av våre tre kjemperaser, med ei vekt fra 6 kg og oppover. Det er vel også den mest livate av kjempene. En kraftig tysk kjempe schecke med fine tegninger som sitter riktig, er et stolt syn.
De første store kaninene med tegninger er kjent fra 1700 tallet. Men ingen er helt sikker på hvem som avlet fram de første. Både Tyskland, Frankrike og Holland påstår de hadde rasen først, men det var Tyskerene som fikk den først opptatt i sin rasestandar i 1908.
Til Danmark kom den som godkjent rase i 1921, og til Norge i 1936.
Tegningene på en Tysk kjempe schecke, er sommerfugl, øyenring, kinnflekk, helfargede ører (med minstemål 14 cm) og en ålestrek som går uavbrutt helt fra panne til haletipp og 3 til 7 sideflekker som skal sitte på bakre halvdel av kroppen, og helst symetrisk fordelt. Tegningen kan ikke renavles. TKS er derfor en av de aller vanskeligste rasene å få riktig tegnet. Og selv om dette er veldig fruktbare kaniner, blir det få med godkjent tegning. At de får kull på 12 til 16 unger er helt normalt.
Rasen godkjent i fargene Sort, blå, isabella, brun og madagaskar.
Vekt: 6,01 +
Fransk vedder
Vedderen er kjent siden 1600-1700 tallet. Hengeørene har sannsynligvis framkommet gjennom en eller flere mutasjoner. Rasen har antakeligvis oppstått i Frankrike. Første gang fransk vedder ble stilt ut var i 1863. Ved denne utstillingen, som var i Paris, var 19 av de 42 kaninene veddere.
Øverst oppe på hodet sitter to kraftige øreknuter som er bekledd med lange hår. Fra øreknutene henger, sett fra siden, ørene rett ned ved hver side med lydåpningen innover. Sett foran fra, henger ørene i en svak innadvendt bue. Ørene er svære og de er godt behåret. Lengden på ørene skal være minst 36 cm fra spiss til spiss. Ørelengden skal være i stil med kroppstørrelsen.
Hannens hode er meget kort og kraftig med bøyd neserygg, bre panne og fyldige kinn. Hunnens hode er noe lengre og smalere, men selv her gjelder det at jo kortere, bedre og mer avrundet hodet er, desto bedre er hodeformen.
Halsen er meget kort og kraftig. Inntrykket er at hodet sitter direkte på kroppen. Hanner skal ikke ha hakepose. Det kan forekomme såkalt hakeskjegg. Dette er en tynn hudfold. Hunnene kan ha en liten hakepose. Eldre hunner kan ha ganske stor hakepose. Ved bedømmelsen skal dyret sitte i oppreist stilling. Brystet er meget bredt og fast. Ryggen er bred og kraftig med godt muskulatur. Rygglinjen går fra nakken til krysset i en meget svak bue. Derifra i en jevn bue som slutter ved haleroten. Frambeina er meget kraftige, korte og rette. De skal være bredt adskilte noe som gjør at kaninen får en lav kroppsstilling, og de bærer kroppen fritt fra underlaget. Skulderbladene sitter tett inntil kroppen. Kaninen skal stå på labbene. Bakbeina er meget kraftige og skal bæres parallelt med kroppen. Lårene er kraftige og muskuløse uten framtredene bein og med innsidene tett inntil kroppen. Halen er normalt utviklet, den er også rikt behåret og skal ligge inntil kroppen.
Fransk vedder er godkjent i de fleste farger og tegninger samt hvit rødøyd og blåøyd.
Idealvekt for voksne dyr: 5,51 kg og høyere.
Hvit Landkanin
En tett og hvit pels med bløte ca 3 cm lange hår. En mellomstor,
hardfør, trivelig og fruktbar kanin, på ca. 4 kg. Og med kull på
rundt 8-15 unger. Røde øyne (Albino)
Danish Giant
Den danske Kjempen tilsvarer ovenfor nevnte, med lange, hengende ører, og
kompakt,
Kort og bred kropp. Vaneligst i grå og i svart.
Med en vekt på 5,5 kg. Chinvær heter en annen Dansk variant,
En chinchillafarget værkanin.
Van Halle
Den skal være avlet frem av Lord Vevoort som bodde i halle.
I flere av hans Havanna kull dukket det opp unger som skilte
Seg tydelig fra de brune med sin sølvglans. Han krysset disse ungene og senere med
Havanna igjen for blodfornyelse.
Den orginale rasen hadde klarbrune øyne og er utdødd, men de er avlet frem igjen.
Nå med gråblå øyne. Og vekten skal ligge på 1,750-2,5 kg.
Blauwe van dender monde
Mørk blå, stor kanin 6-8 kg.
Wit van dendermonde
Hvit rødøyd med opphav fra beveren.
Gents Baards Kanin
Gents baardkonijn er dessverre en utdødd rase men fantes i 1960 tallet.
Det finnes folk den dag i dag som prøver og fremavle denne rasen igjen
Det sies også at denne kaninrasen er opphavet til nådagens Løvehodekaniner
Og ser man på bildet er det ikke vanskelig og se likhetene. (Bilde mangler, men ser ut som en liten kaninrase med manke på)
Fuchs Vedder
(O.B.S. varianten er ikke lengre godkjent fra 1 Oktober 2012/
I begynnelsen av 1980 årene oppstod det blant britiske kanin avlere ett ønske om at utvikle en langhåret
Dvergvedder. Ved og krysse hollandsk dvergvedder med forskjellige kaniner nådde avlerens mål.
Inntil videre forekommer cashmerevedder rasen hovedsakelig i England, hvor den imidlertid har
vunnet så stor populæreitet, at det kunn er ett spørsmål om tid, før avls og hobbyfolk i andre
Land får øynene opp for den. Cashmerevedderen veier omkring 1,5 kg. Og dens bygning
Minner sterkt om dvergvedderen. Dens meget bløte pels middels av lengde
Og kan forekomme i mange forskjellige farger.
Ikke Godkjennte raser, men som er godkjennte i andre land. Det er også mange flere raser som ikke er med i norden, men de finnes og mange av dem er nye og noen av dem er så sjeldne at det kunn er igjen noen få dyr igjen.
som regel på ensgelsk, er dte noen som ønske rå oversette en elelr flere av rasene, kontakt med på e-mail: [email protected]
Dverghotot
Den Dwarf Hotot Kaninen er en uvanlig og litt sjelden rase. Utviklet i Tyskland i 1970, er denne søte lille hvite kaninen kjent for de fargede ringer rundt øynene.
Noen tyske oppdrettere krysset en Netherland Dwarf med Hotot tegninger til en svart Netherland Dwarf. De fikk nederlandske merket babyer som produserte bunnies med Hotot merkene når oppdrettet tilbake til svart bukk.
Andre tyske oppdrettere forsøkte å krysse en hvit Netherland Dwarf med en Blanc de Hotot bukk. Omsider begge gruppene begynte å dele avlsdyr som endte opp med å produsere de Hotots vi har i dag.
Den Dwarf Hotot kanin er liten og kompakt. De bør ha en tettvokst kroppsbygning. Deres temperamenter er føyelig og vennlig. De elsker å løpe rundt og leve aktive liv. Ikke bli overrasket hvis din kanin hopper på fanget ditt når du minst forberedt på det. Denne rasen er full av personlighet og hver kanin har sin egen oppfatning av alt rundt det.
Hodet er rund som en Netherland Dwarf. Øynene skal være fet og lyse. Rundt den ytre øye bør være en tynn ring av farget pels i enten svart, sjokolade eller blå. Kaninene med en svart ring ser ut som øynene er ekstra stort. I kontrast, bør resten av pelsen deres være ren hvit.
Som andre dverg raser, må du se hvor mye du mate dem. Din Dwarf Hotot kanin skal ha bare ¼ kopp pellets per dag. Du kan fritt mate frukthage høyet for å holde sitt fordøyelsessystem i orden. De er kjent for diaré problemer og tenner problemer på grunn av kroppen sin design. Hold et øye på sine tenner og avføringen deres.
Fordi de er så aktive, kan det være lurt å få noen leker for kaninen din. Ping pong-baller, plast påskeegg som har blitt limt sammen med en teskje av ris inni, og små trestykker alle gjøre store leker at kaninen vil nyte kaste rundt. Noen som leker med bjeller inni som gjør støy. For å holde kjæledyret i god helse, la dem trene hver dag.
Som alle kaniner, bør Dverg Hotot overvåkes mens du trener. Kaniner trekkes til elektriske ledninger, baseboards, teppe og møbler av natur. De liker å tygge og klø. Det er hva de gjør ute. Hvis du har en trygg penn du kan sette dem i utendørs, la dem nyte en skyggefull flekk hvor de kan grave i møkka litt og bite i gresset. Bare gjør dette selvfølgelig hvis plenen ikke er behandlet med gjødsel og luke mordere.
Tilbring tid å bli kjent med din Dwarf Hotot kanin . De er veldig vennlige og trives på personlig kontakt. Håndtering dem fra en ung alder bidrar til å utvikle sine "folk ferdigheter" og lærer dem å stole på deg. Som enhver rase, vil kaninen trenger sporadisk tånegl trimming og børsting av pelsen deres, spesielt i molting sesongen. Denne unike rasen kan være vanskelig å finne, men de er ekstremt sjarmerende og verdt innsatsen.
Mini Dvergvedder
N.B. Raseinfo er på engelsk, dersom noen ønsker å ta på seg jobben med å oversette dette, ta kontakt med meg på [email protected]
The Mini Lop is a very popular rabbit breed that is featured in numerous rabbit shows throughout the United States. In the USA, it is the third smallest Lop overall, the Holland lop and American fuzzy lops are smaller, as well as the smallest non-dwarfed lop. It is a different breed from the Holland Lop, which is the smallest (and only dwarf lop) of lop breeds in the USA. Its equivalent in the UK is the Dwarf Lop; however there is a breed called the Miniature Lop in that area, which is the equivalent of the Holland Lop in the United States.
History
Bob Herschbach discovered the Mini Lop breed at a German National Rabbit Show in Essen, Germany in 1972, where it was known as a Klein Widder. These first Mini Lops were originated from the German Big Lop and the small Chinchilla. These two breeds came originally in Agouti and white colors.
German lops were about 8 lb (3.6 kg), slender and large with thick ears. Herschbach, a Mini Lop promoter, achieved the first procreation of Mini Lops in the United States, mainly through breeding an agouti lop pair and a white female lop in 1972. Their first baby lops were solid colors. A second generation came with broken colors. As a result of the breeding process, they began to obtain a high standard of qualities Mini Lop.
In 1974, when Herschbach's Mini Lop rabbits made their debut in an American Rabbit Breeders' Association (ARBA) convention held in Ventura, California. The outcome was that the breed needed to be downsized to a more compact, attractive size. In order to achieve this, Herschbach enlisted the assistance of other breeders by letting them breed more of his Mini Lops. One final touch resulted in changing the breed name from Klein Widders to "Mini Lop" to make it more appealing to the public.
In 1977 the Mini Lop breed was under new sponsorship; Herb Dyke was the person in charge of this task.
In 1978, Herschbach and Dyke created a correspondence club for the Mini Lops. Within a year, they had over 500 members who had contacted the ARBA with support for the Mini Lop rabbit. In 1980, in Milwaukee, Wisconsin at the National Rabbit Convention, this breed marked its success when it was recognized as an official rabbit breed sanctioned by ARBA.
Shortly after, the Mini Lop Club of America was founded to promote it.
Personality
This Mini Lop is posing for the camera
Like any animal, Mini Lops come in a variety of personalities but, most often than not, they are fairly friendly and extremely playful. They are also very intelligent in that they can be trained a variety of tricks and commands and can be litter boxed trained.
They love to be with their family and will show their disapproval if neglected.
Rabbit roaming a yard
Showing Mini-Lops
The ideal Mini Lop is described as being a "basketball with a head". Judges like to see a nice rounded body with thick depth, long thick ears, a wide head and thick bone.
ARBA Accepted Colors
When showing Mini Lops the colors are broken down into two categories; Solids and Brokens. There are a many colors available in this breed however only certain colors are accepted. Some of these colors are:
Chinchilla, Chestnut Agouti, Lynx, Opal, Black, White, Ruby-Eyed White, Blue-Eyed White, Blue, Chocolate, Lilac, Orange, Tri Color
Mini Lop Standard of Perfection
Schedule of points according to the ARBA Standard of Perfection
General Type 80
Body 43
Head 20
Ears and crown 12
Feet, Legs & Bone 5
Fur 10 Color & Markings 5 Condition 5
Weight Limits and showroom classes according to ARBA's Standard of Perfection:
Senior Bucks- 6 months of age and older, weight 4½ lbs to 6½ lbs
Senior Does- 6 months of age and older, weight 3 lbs to 6 lbs
Junior Bucks and Does- Under 6 months, weight 3 lbs to 6 lbs
The Mini Lop rabbit is classified as a medium sized rabbit. Senior Bucks and Does must be six months of age and older and weigh no more than 6 1/2 lbs. Ideal weight is 5 1/2 lbs. Juniors Bucks and Does must be under six months of age and weigh less than 6 lbs. The various colors within a variety are not judged separately. They are divided for judging into two groups, classifications, solid and broken pattern.
General Type: When viewing the Mini Lop, one should see a rabbit that gives the general appearance of a massive, thick set, heavily muscled body. The animal should have a good balance of width and depth, allowing for a slight taper from the heavier hindquarters to the shoulders. There should be a good top line starting at the base of the skull and rising over the spine, with the peak over the center of the hips. The hips should be smooth, deep, well rounded and full in the lower hips. Faults: Long narrow body, chopped or undercut in the hips, and flat shoulders or hips.
Head: The head of the Mini Lop Rabbit should have strong and bold features. The head is to be set closely on the shoulders, with the neck as short as possible. The crown of the head is very boldly arched. There is a slight curvature of the skull from the base of the crown down towards the nose. The head should appear to be wide and have a well filled muzzle. The size of the head should balance with the body. Buck heads are usually wider than doe heads.
Faults: Long narrow head, pointed nose, concave or flat crown.
Ears: The ears of the Mini Lop carry as many points as the head. The ears should rise from a strong base ridge and then loop vertically on both sides of the head, thus giving a horseshoe appearance. The ears should lie close to the cheeks, with the ear openings turned toward the head. The ear length should he about 3/4 to 1 inch below the jaw and balance with the size of the animal. The ears should be well furred and rounded on the ends.
Faults: Poor ear carriage, folds in ear, extremely thin or thick ears, and ears turning away from the head.
Legs & Feet: Legs are important for good type. They should be straight, short, and thick. Toenail pigmentation can be either light or dark in the broken group. The front and rear nails may vary in color, but all front toenails must match and all rear toenails must match. Faults: Unmatched nails in broken colors.
Disqualifications: General toenail disqualifications apply on all solid pattern groups.
Fur: The Mini Lop fur is very thick and dense. It should be glossy and lustrous. It is medium in length with a good roll back.
Faults: Long, thin, silky, harsh or extremely short fur.
Color: Mini Lops come in many beautiful colors. When making a selection of stock, color really should be the last consideration before making your choice. Type should always be considered first. When judging, color points are divided equally between color and markings. The broken pattern includes any recognized color group in conjunction with white. A butterfly marking on the nose with wings outlined in white is preferred with colored eye circles and both ears colored. The body should have either a blanket or patched markings. Front feet should be white and rear feet may be white. Solid pattern includes any recognized color group.
Faults: Lacking complete head markings, light body markings, and excessive white hairs in a solid pattern.
Eyes: They may be any color, but must match each other.
Disqualifications: Eyes that do not match. Foreign color spots in rabbits of the solid pattern group.
Gabali
(Også på engelsk, samma ønske som over)
The Gabali Rabbits (Egypt)
Kommer fra Egypt.
E.A. Afifi
Department of Animal Production, Faculty of Agriculture at Moshtohor, Zagazig University,
Banha Branch, Moshtohor, Qalyoubia, Egypt
SUMMARY – A description of the Egyptian local breed of rabbits, Gabali, is carried out. Items that have been
dealt with are: (i) a general description; (ii) climate and main features of its farming; (iii) performance; (iv)
stress resistance; and (v) genetic improvement.
Key words: Gabali, description, performance, crossbreeding.
RESUME – "Les lapins Gabali (Egypte)". Cet article présente une description de la race locale égyptienne de
lapins Gabali. Les éléments suivants ont fait l'objet d'études : (i) une description générale ; (ii) le climat et
les principales caractéristiques d'élevage ; (iii) les performances ; (iv) la résistance au stress ; et (v)
l'amélioration génétique.
Mots-clés : Gabali, description, performances, croisement.
1. Breed name
(i) Breed name synonyms: El-Gabali, Al-Gabali.
(ii) Strains within breed: Gabali of Sinai, Gabali of the western desert (Khalil, 1999).
CIHEAM - Options Mediterraneennes
Endangered, since the total number of breeding stock is less than 200.
2.2. Use of the breed in a descending order of product importance
The breed is a medium sized breed and used mainly for meat.
2.3. Colour
Yellowish-brown with black hairs spread all over the body with soft fur. Black hairs are
intense on tail.
2.4. General type
2.4.1. Body parts
Well rounded hips and well fitted loin and ribs, extending forward to combine with
shoulders. The shoulders blend smoothly into the mid section which extends into
the hind quarters, with medium body length and a good depth, as illustrated in
Table 2. The top body line shows a gradual curve to the base of the tail. The sides
taper slightly from the hind quarters to the shoulders and the back is markedly
ventrally convex. The animals are not pot-bellied. The skin is smooth.
CIHEAM - Options Mediterraneennes
Hulstlander
History of the Hulstlander
The Hulstlanders name originated from a strip of land abundant with wild rabbits, the Staphorst forest in the Hulst region, an area between Ommen, Zwolle and Meppel. The breed was first developed by Mr Jac de Graaf in the early 80's by crossing the German red eyed Netherland dwarf 'Hermelin' and the Vienna, the purpose was to study the vienna gene. The cross turned out so attractive with such wonderful qualities that he decided to set about getting the 'hulstlander' standardised, doing so in September 1984. The breed was later standardised in the UK September 2002.
Hulstlanders are white with dazzling blue eyes and luxury coat, thus classified as a fur breed. They do not yet have their own national breed club and are still shown as a rare variety.
The breed standard awards points according to a weight scale, 5lbs 5oz – 5lbs 15oz is the ideal range, scoring 10 points.
Another area that requires strict attention is ears, they must be within 8 – 10cm (3-4ins), ideal 9cm (3 1/2ins).
One of the things that attracted us to the breed was its short and cobby body, with well developed front and hindquarters. The front legs are short and sturdy. The body should be well covered and muscles firm. The head is strongly formed. short and broad.
The Hulstlander personality is adorable, they are very sweet natured, love a cuddle, docile, but are also inquisitive spending a great deal of time up on their hind legs looking about. They would be a sensible choice for a pet.
Netherland Dwarfs
Nethies have made a return, after several decades! Our project is very much in its infancy, but we have just put our first hombred babies out on the table so feel it's time they make an appearance on BarrowBunnies.com.
We will be concentrating on two colour groups
Chin/fox (Heather)
Otter/agouti (Debs)
In brief, Nethies are one of the smallest of rabbit breeds (joint polish) weighing a maximum of 2lbs 8ozs, solid and compact with very short erect ears held close together and a broad rounded skull. For more information please see BRC breed standard below.
Netherland Dwarf
Ring Size X
1. Body - Short, compact, cobby, full chested and wide shouldered. Devoid of raciness. Front legs short and straight.
2. Ears - Erect, of good substance, well furred, slightly rounded at tips. Desired length 5cm (2in).
3. Head - Round, broad skull.
4. Eyes - Round, bold, bright and of good colour.
5. Colour - Accept any colour so long as it conforms to the normal pattern of accepted colours of other breeds.
6. Coat - Soft, short, dense, rollback.
7. Condition - Firm in flesh, good coat, free from any disease.
WEIGHT: Disqualification - over 1.134kg (2.1/2lb) Adult.
Hvit Giza
Pani
Perlfee
Tadla
Thrianta
Ungarnsk kjempe
Zemmouri
Mellerudkanin
Denne rasen skal vistnok være utryddningstruet i sverige og en en Landrase
Det er desverre manglende raseinfo å få om denne rasen.
American Fuzzy Lop
Den amerikanske Fuzzy Lop ser ut som en ullen Holland Lop. De kommer i en rekke farger og mønstre. De veier fra 3-1/2 til 4 pounds. Ørene faller til sidene av hodet. De er lekne og aktive.
Den Britannia Petite er ikke en ekte dverg, men bare en svært liten kanin. Sanne dverg kaniner dele avrundet hode og kropp, ekstra store øyne, og små ører. I stedet har Britannia en kroppstype mer som en hare. De ligner de store rasene som den belgiske Hare, det rutete Giant, den engelske Spot og Tan. De har en buet ryggrad, en gjemt i magen og har en tendens til å sitte oppreist.
De er kjent som den polske i Storbritannia, men da de først ble importert til Amerika, var det allerede en liten rase kjent som polsk. En fullvoksen Britannia Petite bør ikke gå over 2-1/2 pounds, med det ideelle er 2-1/4 pounds i vekt. Denne rasen har rette, rette ører og et varsel uttrykk, ikke ulikt de ville kaniner du ser i et felt.
Denne lille kanin rasen er kjent for sin fine boned utseende og slank kropp. De har en livlig temperament, som antas å spore tilbake til sine ville aner. Rasen er kjent for å være temperamentsfull til tider, og er å være forventet. De kan være svært utfordrende for første gang kaninen eier, som kan gjøre det bedre med en mer avslappet rase.
Dette er ikke en god rase for små barn. Eldre barn som har vokst opp håndtere kaniner på en daglig basis kan gjøre det bra med dem. De krever mye tålmodighet og håndtering for å trene dem som gode kjæledyr og show prospekter. De må trenes til å posere for show.
De Petites trenger mye mosjon og leker for å holde dem okkupert. De liker å løpe rundt og gjøre best med en øvelse penn eller et trygt sted å kjøre. De ville lage et utmerket valg for idretten av kanin hopping på grunn av sin energi nivå.
The Britannia Petite er anerkjent av American Rabbit Breeders Association i fem farger: hvit med Ruby øyne, svart oter, kastanje agouti, sort og sobel mår. Det er vanlig for andre farger til å dukke opp i kull, men de er ikke akseptert for visning og registrering.
Det beste stedet å kjøpe en er fra en oppdretter som har brukt mye tid heve denne rasen. De kan gi deg gode tips om hvordan du skal håndtere dem, hva se etter, og hvordan best å holde dem glade og sunne.
For ikke lenge siden, var de i fare for å forsvinne fra USA. Hvis det ikke var for en liten gruppe hengivne oppdrettere, kan denne type kanin har blitt utryddet. De har brakt rasen tilbake til det punktet at de er godt representert på den årlige showet og konvensjonen at den amerikanske Rabbit Breeders Association sponser hvert år.
Som andre små kanin raser, den Britannia Petite bør ikke være gratis Fed. En kvart kopp pellets er tilstrekkelig for dagens rasjoner, sammen med høy kvalitet høyet. Ferske matvarer bør gis bare som sporadiske godbiter. Overvektige Petites er ikke sunt, og kan utvikle problemer i deres fordøyelseskanal, hjerte og andre kroppens systemer.
Nederlandske Dwarf Kaniner er trolig en av de mest lett gjenkjent raser av kanin. Mens det har falt i popularitet siden utviklingen av alle de dverg raser som Nederland, Lionheads og polsk, forblir den nederlandske fortsatt en av de mest populære rasene i verden.
Den karakteristiske farging av den nederlandske kanin har blitt beskrevet som en hvit kanin iført formell klær. Det er denne fargen som gjør det nederlandske skiller seg ut fra alle andre kanin raser. Komme coloring høyre kan være vanskelig, men. Ikke alle nederlandsk som er født har de riktige markeringer for show. De fortsatt gjøre gode kjæledyr, imidlertid.
Utviklet i England på 1800-tallet fra Petite Brabancon fra Belgia, fremhevet den nederlandske kaninen de uvanlige tegninger som noen ganger dukket opp i denne gamle rasen. Nederlandske kaniner i dag må følge bestemte regler for merking som skal vurderes vise kvalitet.
De må ha en flamme som går opp i pannen, en hvit band kalt en sal som går hele veien rundt kroppen sin over skuldrene og foran ben og tuppene på bakbeina skal være hvitt. Disse hvite tær er kjent som stopper.
Nederlandske Dwarf Kaniner er tilgjengelig i sort, blå, sjokolade, grå (kastanje agouti), stål (sort med hvite tips) og skilpadde (en lys oransje med skifer blå nyanser). I Storbritannia er de også anerkjent i gul og blek grå. Nye varianter blir utviklet hver så ofte, inkludert en ny Harlequin rekke for tiden under utvikling i USA som også kalles en trefarget nederlandsk.
Fullvoksen nederlandske Dwarf Kaniner veier mellom 4 og 5-1/2 pounds. De gjør stor kjæledyr. De er kjent for sin intelligens og personlighet. Kaniner kan nyte selskapet av folk, la dem bli vant til deg på sin egen komfort nivå. Barn bør overvåkes ved håndtering kaniner. Ikke bare kan barnet skade kaninen, men kaninen kan skade barnet. Rabbit klør er veldig flinke til å skrape, og de kan noen ganger bite hvis de føler seg truet.
Nederlandske kaniner gjør et utmerket valg for kjæledyr, 4H dyr, viser dyr og for kanin agility. For de som ikke er kjent med kanin agility, er kaninen opplært til å gå gjennom et kurs av små hopp, snarere som stadion hoppe i rytter verden. Kaninene virkelig nyte det, og det er en flott måte å tilbringe kvalitetstid med kjæledyret ditt. Enhver kanin som liker å være aktiv kan delta, selv om de mellomstore størrelser som nederlandsk gjør best.
Noen av de mindre kaniner har problemer med noen av hoppene og noen av de større rasene ville bare foretrekker å ikke løpe og hoppe. Dette gjør de nederlandske og lignende størrelse raser som Havana, Florida White og andre ideelle for denne aktiviteten.
I dag, nederlandske Dwarf Kaniner er fortsatt et populært valg for kjæledyr og 4H prosjekter. Deres fargerike utseende gjør dem attraktive for folk i alle aldre. Den hendige størrelsen gjør dem ideelle for innendørs kjæledyr. Du kan trene nederlandske å gå i bånd og sele og ta dem ut med deg.
Den Florida Hvit er en type kanin utviklet i USA fra en nederlandsk, en polsk og en liten New Zealand. Stammer fra Orville Millken, en Arba dommer, ble rasen godkjent av Arba i 1967. Siden ble rasen videreutvikles av Fibber McGehee, en langvarig Arba medlem og dommer. Han vant Best in Show i 1999 Arba konvensjonen med en av hans.
Utviklet primært som lab kaniner og gi kjøtt til mindre familier, har de vist seg å være en flott kjæledyr og vis prospektet også.
The Florida Hvit modnes på ca 5 eller 6 pounds. Mens de er ikke for alle på grunn av deres begrensede fargevalg (eneste hvite) og deres røde øyne, gjør de veldig fine kjæledyr samt flotte show som dyr, og de produserer en god kjøtt til beinet ratio for alle som ønsker å heve små kjøtt kaniner for deres familier.
De er utmerkede 4H-prosjekter for barn fordi de er små nok til å håndteres enkelt uten de temperamentsfulle problemene som enkelte dverg kaniner kan ha. De er gode mødre, rase enkelt og er gode valg hvis du ikke har mye rom å holde kaniner.
Når du går til å velge din, se etter kaniner med en kort, godt kombinert kroppen med en fin rundhet til baksiden. Bakparten skal være muskuløse. Se på høyden av kroppen på toppen av buen i rygg og sammenligne den med bredde fra hofte til hofte. Ideelt sett bør de være så lik som mulig. Ved utvikling av denne rasen, var denne dybden av loin en svært viktig komponent.
Som kjøtt kanin, er det Florida hvite fin benstamme ennå har store muskler. Dette skaper en utmerket kjøtt til beinet forholdet slik at du ender opp med mer kjøtt per kilo enn bein. En kanin denne størrelsen kunne lett fø to voksne. For alle som er interessert i selvforsyning, er dette en fin rase å vurdere.
For de som er interessert i å vise, ta en titt på Arba medlemskap nettsted for å finne oppdrettere. Mens du kan få noen fantastiske dyr fra redning organisasjoner, er de fleste bare gjette hvilken rase de er. Hvis du virkelig vil ha dem, får dem fra en oppdretter. Hvis du ikke er opptatt av så mye med hva slags kanin du får og bare ønsker en hyggelig kjæledyr, redning organisasjoner er perfekte.
Mens White er fortsatt en forholdsvis ny rase i forhold til noen, har de vokst i popularitet, spesielt med 4H og viser personer. Denne rasen har mye å like, inkludert en fin, rolig temperament, en rask vekst, en vakker pels og sunn kjøtt.
Mens noen mennesker fortsatt ikke liker noe med røde øyne, den Florida hvite kan bare være den perfekte rasen for å ombestemme seg. Dette chunky lille kaninen har vunnet hjertene til mange over hele landet så langt, og vil fortsette å gjøre så godt inn i fremtiden.
Den Himalayan dverg kanin er unik. I stedet for den normale formet kroppen, det er den eneste rasen å ha en lang, slank kropp som er best vist frem når kaninen er strukket ut. En av de eldste rasene i verden, er det kjent mange navn, deriblant russisk, kinesisk, The Black Nose og den egyptiske.
Himalayan kaniner har silkeaktig hvit pels over hele kroppen. De har svart, blå, sjokolade eller lilla poeng på sine ører, nese, føtter og hale. Som siamesiske katter, vil de vokse blekere versjoner av deres farget pelsen i varmt vær, og i kaldt vær, kan de vokse mørkere pels i sine hvite områder. Dette misfarging er ikke permanent, men det er kjent som smuss og regnes som en diskvalifikasjon ved fremvisning.
The Black Himalayan dverg kanin er den eneste variasjon å skje naturlig. De andre fargene ble utviklet av oppdrettere av krysset med andre raser for å introdusere fargen.
Det er ingen poster som eksisterer for å beskrive hvordan blå ble innført, men ensfargede engelske Spots bidro sjokolade genet, og senere lilla Mini Rex ble brukt til å introdusere en lys lilla farge. Kaninene ble avlet tett for å gjenvinne den raffinerte utseende Himalaya.
De ble importert til USA fra Storbritannia i begynnelsen av 1900-tallet. På den tiden, ble de ansett for å ha den fineste pels av alle kanin raser, og pelsen deres ble ofte brukt i stedet for røyskatt på kåper og andre pels-trimmet klesplagg.
Himalayan dverg kaniner lage gode show som kaniner og kjæledyr. De har en flott, rolig temperament, noe som gjør dem til et utmerket 4H kanin eller kjæledyr for barn. De er hengiven og lettstelt. Alt de trenger er en og annen tånegl trim og ekstra børsting når de molt.
Dette er en liten rase, som bør få maks på rundt 4-1/2 pounds. Sin idealvekt for å vise er 3-1/2 pounds. Selv om de ikke veier mye, synes de som en større kanin på grunn av sin kroppslengde. Himmies, som de kjærlig kalles av dem som kjenner dem, elsker å tilbringe tid med mennesker og er ofte veldig nysgjerrig.
Når første født, Himalayans er ren hvit. I løpet av noen uker eller måneder, babyene gradvis får sine fargede poeng. Denne rasen har røde øyne, som kanskje ikke gjør dem et opplagt valg for noen som misliker denne kvaliteten, men herlig gemytt på denne rasen kan gjøre mye for å overvinne dette problemet med kjæledyr eiere.
Kaniner med Ruby øyne ofte ikke ser så vel som de med mørke øyne gjør. Som et resultat, er det ikke uvanlig å se kaninen veving fra side til side. Foruten Himalaya dverg kanin , vil du finne at enhver hvit kanin med røde øyne, vil gjøre denne atferden.
En av de interessante fakta om denne rasen er at de er stilt i en strukket stilling under viser. Dette er fordi Himalaya pels ble ansett å være mock røyskatt pels, og siden en røyskatt er en røyskatt, som er en lang, slank dyr ble kaninen også strukket for å simulere røyskatt lengde.
Den Holland Lop dverg kanin har floppy ører. De er kjent for sine bedårende utseende. Med en runde hode, rund kropp og kappet ører, de gjør stor kjæledyr og show kaniner. De kommer i en rekke farger og kan finnes i dyrebutikker, redder eller du kan få dem fra viser oppdrettere.
Holland Lops er vanligvis ganske føyelig kaniner, men hver gang en stund vil du finne en som er rimelig spent. En rimelig spent Holland Lop dverg kanin er Pace i buret sitt, og tilbringe all sin tid ut av buret driften. De kan bli nippy og aggressive med en uerfaren eier.
De fleste er kosete og søte. Hollands generelt er kjent for sin utgående, kosete natur. Dette er hvorfor så mange blir brukt i fotografier, denne personligheten kommer gjennom. Så er det få som ikke gjør noe. De sitter eller salongen i buret sitt. De sitter eller salongen når de er ute av buret sitt. De er laid back og sjelden gjør noe. Denne siste typen gjør vanligvis godt på showet bordet fordi de vil bo poserte og roe alltid.
Den Holland Lop dverg kanin oppsto i Nederland av en krysning mellom en fransk Lop og en Netherland Dwarf. Etter flere generasjoner, ble Holland opprettet. Når du går til å kjøpe en, må du vite hvis du er ute etter et kjæledyr eller er du ute etter en kanin, kan du også vise. Enhver kanin kan gjøre en stor kjæledyr, men hvis du også ønsker å vise din kanin, må du finne en som passer til rasestandarden nøye.
Holland Lops er populære både som kjæledyr og show dyr. Når du velger å kjøpe en selv, må du spørre oppdretter noen spørsmål. Hvor lenge har de drevet med oppdrett? Spør dem hva de svake punktene og sterke poeng er for den aktuelle kanin og linjen den kommer fra. Be om tips for å holde kaninen frisk og passform. Hvis du planlegger å vise, bør du finne ut hva kanin linjer er kompatible for avl. I Holland Lops, noen linjer bare ikke avle godt med andre.
Som en dverg kanin, Holland kull ofte produsere peanøtter. Peanøtter er kaniner som har arvet to dverg gener. De er vanligvis misdannet og ikke lever veldig lenge. En måte å unngå å få peanøtter er å krysse en fin Holland med en ikke-dverg Holland. Du vil få flere ikke-dverger, men du vil ikke få noen peanøtter.
Den Holland Lop dverg kanin , som andre dverg kaniner, må ha fôret overvåkes. Ikke gratis mate dem eller vil de raskt bli overvektig. Det tar ikke lang tid for kaniner å pakke fett i kroppen. Dette kan gjøre dem usunn samt føre avl problemer hvis du ønsker å avle.
Hvis dine Hollands er kjæledyr bare, kan det være lurt å vurdere å få dem kastrert eller sterilisert. Spaying kan forebygge livmorkreft i gjør og kastrering kan nappe noen aggressiv adferd fra dollar i knopp.
Jersey ullen Kaniner ble skapt ved å krysse en Netherland Dwarf med en fransk Angora. Flere generasjoner av kryssing resulterte i en liten kanin med en ull pels. Disse bedårende små kaniner vokse til å bli rundt 3 pounds i vekt og kommer i mange farger. Jersey Woolies ligner mye Netherland Dwarf kaniner. De har de små, rette ørene, rundt hode og rund kropp. Den eneste virkelige forskjellen er ull.
I motsetning til mange andre angora raser, bør pelsen være lettstelt grunn et høyt antall dekkhår. Barn strøk tendens til å matte lettere, så babyer trenger hyppig børsting. Børsting er bra for alle aldre, men siden den Jersey Wooly kaninen er mer utsatt for ull blokk, akkurat som de andre angora rasene.
Som katter, kaniner ender opp ingesting noen pels når de vasker seg. Jo lenger ull fiber matte opp i kaninens mage, forming hår baller. Kaniner kan ikke spy som katter, så dette er et alvorlig problem.
Forebyggende behandling er best. Dette inkluderer hyppig børsting, fri tilgang til høy (det vil bidra til å flytte hårene gjennom fordøyelseskanalen) og papaya tabletter.
Papaya har et fordøyelsessystem enzym som bidrar til å bryte ned fibrene. Papaya tabletter kan bli funnet i vitamin delen av den lokale butikken. Kaniner vanligvis finner dem svært velsmakende.
I varmt vær, kan Jersey ullen kaniner bli klippet med en saks. Ullen kan holde i for mye kroppsvarme. Før du kaster at ull, ta en titt på den. Kast bort skitten ull eller korte biter. Hvis du øker kaniner, kan du spare noen til å bruke som ekstra nestbox fôr. Hvis ikke, kan du lære å spinne og lage din egen angora garn. Spinning er en morsom, avslappende aktivitet som du kan gjøre med en spindel eller en rokk.
Det kan være utfordrende å finne Jersey ullen kaniner. Du kan finne oppdrettere på kanin show eller online. Du kan også kontakte noen gjennom National Jersey Wooly Rabbit Club. Kjent som "Fluff av Fancy," Jersey Woolies kan kjøpes på en lang rekke priser i henhold til sitt show kvalitet. Noen ganger kan du finne dem i kanin redningsaksjoner. De er ikke vanlig å finne i dyrebutikker. Jersey Woolies har fine personligheter og kan være svært hengiven. Noen kan også lære triks.
Som andre dverg raser, må du sjekke med kjæledyret ditt malocclusion av tennene. På grunn av den runde ansiktsform, kan tennene ofte får forskjøvet. Finn en god veterinær som vet om kaniner i tilfelle du trenger for å ta kaninen i. Ikke alle veterinæren vet om kaniner. Spør rundt på dyrebutikker, spør på kanin show og på det lokale messen i tilfelle noen kjenner til en god kanin veterinær.
Dette er enda viktigere med langhårete kaniner, siden de kan få ull blokk. Du vet aldri når du trenger en sakkyndig uttalelse. Hvis du ikke kan finne noen erfarne kanin veterinærer i ditt område, bli venner med en erfaren Jersey Wooly kanin oppdretter. De fleste har måttet medisinere og behandle sine kaniner på egenhånd når det ikke er en kanin dyrlege rundt. De kan gi deg råd og hjelpe deg med eventuelle problemer som oppstår.
Nederland Dwarf kaniner er den minste rasen som er anerkjent av American Rabbit Breeders Association. Utviklet i Europa, ble de første importert til USA og deretter ble en akseptert rase i 1969. Det er en energisk liten kanin med en herlig personlighet.
Disse kaniner er kjent for sine små oppreiste ører, rundt hode med store øyne og avrundede organer. De fortsetter å se ut som en juvenil selv etter at de er voksne.
Nederland kommer i en rekke farger, inkludert svart, blå, sjokolade, lilla, Himalaya (hvit med mørke punkter), opal, gaupe, ekorn, Chinchilla, tan, oter, røyk perle, røyk perle mår, sobel punkt, kastanje, skilpaddeskall, Siamese sobel, oter, mår sølv, oransje, sobel mår, fawn, brukket, og hvitt med enten røde eller blå øyne.
Nederland Dwarf kaniner er svært populær både som kjæledyr og show dyr. Som enhver person eller dyr, er hver kanin unik. Noen vil nyte kosing, andre ønsker å kjøre rundt.
Mens de har rykte for å være aggressiv eller vill, de fleste er veldig søte dyr som gjør utmerkede kjæledyr. I begynnelsen av rasen, ble vill europeiske kaniner som brukes i utviklingen av rasen, som skapte noen kaniner som ikke gjør gode kjæledyr. I mange generasjoner siden da, har temperament blitt stadig forbedret.
Nederland Dwarf kaniner gjør best på en balansert diett av høy kvalitet kanin pellets, gresshøy og sporadiske urter eller grønnsaker som en godbit. Overdreven godbiter kan gi dem fordøyelsesproblemer som diaré. Siden Nederland er så små, bør de bare få en begrenset mengde mat.
Hvis maten er tilgjengelig, vil de fortsetter å spise inntil de oppnår en usunn vekt. Fôr bør være høy i fiber. Vedlikehold dietter kan være 14 eller 15% protein, hvis haren, er ung og voksende eller du er avl dem, de trenger minimum 16% protein.
Som en ekte dverg rase, når du avler to purebred Nederland sammen, har du muligheten til å få en dobbel dverg-genet, som er dødelig. Kjent som "peanøtter", disse ekstra små kaninene kan visne bort rett etter fødselen eller overleve opp til noen uker før han døde. Mens årsakene til dette ikke blir forstått, er det generelt antatt at peanøtter kan ha underutviklede fordøyelsessystem.
De fleste oppdrettere vil humant avlive peanøtter kort tid etter fødselen slik at de ikke lider. Utseendet til en dobbel dverg inkluderer en bulbous hode, ører tilbake mer enn normale og kløp bakparten.
Likeledes i en parring som dette, er det mulig å få falske dverg kaniner. Disse kaninene vil være større enn sine foreldre. Deres kropper, ører og ansikter er lengre og de ofte vokser forbi tillatt vekt for rasen standard.
For noen viser oppdrettere, gjør disse falske dverg gjøre gode mødre som oppdrar sunnere kull med flere virkelige dverg kaniner i dem. Gjør en avl som dette eliminerer muligheten for peanøtter å bli født. Falske dverg kaniner gjør utmerkede kjæledyr, selv om de ikke kan vises.
Nederland Dwarf kaniner elsker å være aktiv, så la dem løpe rundt så mye du kan. I likhet med andre kaniner, kan de være ødeleggende i huset, så alltid gi dem veiledning.
Polske dverg kaniner (I Norge tror jeg dette heter Hermelin) er små kaniner uten dwarfing genet godt kjent i andre raser som Netherland Dwarf og Mini Rex. Rasen ble først utstilt i England i 1884, selv om de er nevnt i kanin artikler siden minst 1860.
Noen kilder sier polske kaniner ble utviklet fra ville kaniner, mens andre jobbet med Silvers, nederlandsk og Himalayans. Den første polske ble importert til USA i 1912 av WE Dexter av Boston, Massachusetts. Opprinnelig heldekkende hvit med Ruby øyne, i dag, de kommer i flere farger.
Polske dverg kaniner blir ofte holdt som kjæledyr eller vis lager. De er veldig små kaniner med korte ører. Hodet bør være kompakt og full og øynene skal være dristige. Den polske bør ikke være lett forveksles med Netherland Dwarf, som de skiller seg på mange punkter, og den polske er litt større.
Den ideelle vekten av en polsk kanin er 2-1/2 pounds, selv om de får lov av rasestandarden for å vokse til 3-1/2 pounds og skal se mye ut som en miniatyr New Zealand White.
Hvite polske kaniner kan ha ruby øyne eller blå øyne. Ruby-eyed hvite er albinos. Blåøyde hvite har et gen som kalles Wien genet. De kommer også i sort, sjokolade, blå og ødelagt (hvit med flekker, ligner på en pinto hest). Den lilla fargen er nå i utvikling.
Polske dverg kaniner ikke krever mye plass og gjør veldig godt innendørs. Cage bunn for denne rasen bør ha god trekkraft slik at de ikke sklir og skader seg. De trenger bare ¼ kopp pelletert fôr hver dag. Hay kan gis fritt. Det hjelper holde sine fordøyelsessystemet og tennene friske. Godbiter bør bare gis av og til i mengder ikke større enn tommelen tips. Løvetann blader, gulrot topper og persille er gode valg for godbiter.
Polske kaniner generelt har et godt temperament. De er rolige og vennlige, og dette gjelder spesielt for bucks. Blir kan territorial når intakt. Mens disse små kaniner er ekstremt søte og kan appellere til barn, bør ingen kanin håndteres av små barn uten forsvarlig tilsyn for å sikre at verken barn eller kanin er skadet. Den gjennomsnittlige levetiden for en polsk kanin er 6 til 8 år, men noen endrede kaniner har levd så lenge som 10 år.
De er lettstelte. De krever ikke vanskelige grooming praksis. De kan falle byttedyr til normale helsefare som påvirker noen kanin, som earmites og luftveissykdom, Pasteurella, dental problemer, urinblæren steiner, og ødelagte rygger. Hvis du merker en forandring i kaninen matvaner eller eliminering vaner, ta oppmerksom umiddelbart og se en kanin veterinær.
Innendørs polske dverg kaniner kan lett opplært til å bruke et kull panne i buret sitt. Når de blir sluppet ut å kjøre, alltid gi veiledning slik at de ikke skader elektriske ledninger, tepper eller baseboards med sin normale kanin oppførsel. Å ha leker for dem å leke med kan hjelpe distrahere dem til tider.
Thrianta
Den Thrianta vokser til 6 pounds. Dette pulserende rød kanin er ny i USA og ble importert fra Europa. De kan være vanskelig å finne på grunn av sine begrensede antall.
Mini Satin
Mini Satins er en ny rase. De er en mindre versjon av Satin. De idretten den reflekterende håret av Satin som forsterker fargen og gir dem glans. De vokser til 4-3/4 pounds og komme i åtte farger.
Farger: Ruby Eyed Hvit Størrelse: modnes på 4 til 4,75 pund Ører: Stående Kroppsbygning: Compact Bruker: Mini Satin er en ny rase, så det er mest sett i utstillingsringen. Den deler den satinized pels med standarden Satin.
Palomino
Farger: Golden og Lynx Størrelse: modnes på 10 til 11 pund Ører: Stående Kroppsbygning: Kommersielle bruksområder: Den Palomino ble utviklet som en attraktiv kjøtt og pels kanin i USA. De har milde temperament. De kan være vanskelige å finne, men er oppvokst mest for show nå.
Blanc de Hotot
Farge: Hvit med svarte bånd rundt øynene Størrelse: modnes på 9 til 10 kilo Ører: Stående Kroppsbygning: Kommersielle bruksområder: Den Blanc de Hotot ble utviklet i Frankrike. Dette slående rasen ser ut som øynene er skissert med kohl som de gamle egypterne. Perfekte merking kan være utfordrende å produsere. Babyer kan bli født med delvis eyebands, flekker eller andre varianter. Denne rasen er oppført som truet på den amerikanske husdyrraser Conservancy.
Flamsk Giant Rabbit
Farger: Svart, Blå, Fawn, lys grå, Sandy, stålgrå, Hvit Størrelse: modnes på vekter over 14 pounds; har vært kjent for å gå over 20 pounds Ører: Stående Kroppsbygning: Semi-bue Bruksområder: Den flamske Giant er en velkjente kjæledyr og show kanin. De brukes også i kjøtt kanin avlsprogram for å legge vekt. En av de største kanin rasene i verden, må den flamske Giant ekstra støtte under gulv bur.
..........
Crème D'Argent Rabbit Raser
Farge: Born oransje, kaniner sølv til de er en kremaktig hvit med en orange støpt Størrelse: modnes på 9 til 11 kilo Ører: Stående Kroppsbygning: Kommersielle bruksområder: Opprinnelig avlet som en kjøtt dyr, er Crème D'Argent hevet primært for show i dag. Denne rasen er oppført som en rase å se på den amerikanske husdyrraser Conservancy på grunn av sin økende sjeldenhet.
Champagne D'Argent
Farge: Født svart men de sølv som de gamle Størrelse: modnes på 11 til 12 pund Ører: Stående Kroppsbygning: Kommersielle bruksområder: The Champagne D'Argent ble utviklet i Frankrike. Født svart, begynner de silvering på noen få ukers alder før de er nesten hvite når de blir eldre. Dette er en av de kanin raser brukes som kjøtt kanin, for showet og de gjør utmerkede kjæledyr med sin ro temperament.
Rutete Giant
Farger: Fant mønster med svart eller blå Størrelse: modnes på 11 til 12 pund Ører: Stående Kroppsbygning: Full Arch Bruker: The Checkered Giant er fargerik og aktiv blant de forskjellige kanin raser. De er hvite med flere klatter av farge og en farget stripe nedover ryggen deres. Checkered Giants kan være aggressiv, er så erfarne kanin eiere anbefales. De er hevet primært for show.
Engelsk Angora Rabbit
Farger: Nesten hver farge er akseptert, de er delt inn i følgende grupper: agouti, spiss White, Self, skyggen, tikket og Wide Band Størrelse: modnes på 7 til 7,5 pounds Ører: Stående Kroppsbygning: Compact Bruksområder: Den engelske Angora er først og fremst brukes som et show dyr eller for ull. Ullen vokser så tykk at du knapt kan se kaninens ansikt når i full pels. Ull kan høstes skal spinnes til garn ved plukker løs hår eller klippe med saks. I motsetning til andre angora raser, ikke den engelske Angora pels ikke har så mye vakt hår, som gjør det svært bomullsaktig, myk og utsatt for floker.
Mens mange mennesker forelsket i utseendet på engelsk Angora, som et kjæledyr de krever mye oppmerksomhet for å hindre matter og hår baller. Det er best å fjerne ull minst to ganger i året. Kaninen setter pris på en kort pels i varmt vær.
Farger: Nesten hver farge er akseptert, fargene er gruppert i agouti, Broken, spisse hvite, Self, skyggen, tikket og Wide Band Størrelse: modnes på 7 til 10,5 kilo Ører: Stående Kroppsbygning: Kommersielle bruksområder: Den franske Angora har mer vakt hår enn den engelske Angora, slik at deres ull ikke floke fullt så enkelt. Det krever fortsatt hyppig grooming. Ullen kan klippet eller plukket til å bli spunnet til garn. Den franske Angora ull skaper en særegen glorie når spunnet.
Franske Angoras ha en kommersiell kropp og kle ut samt en kjøtt kanin. De har også en pels ansikt snarere enn en wooled ansikt. De er først og fremst reist for show, kjæledyr og woolers.
Giant Angora
Farger: Ruby Eyed Hvit Størrelse: modnes på 9,5 til 10 kilo Ører: Stående Kroppsbygning: Kommersielle bruksområder: The Giant Angora ble avledet fra flere kanin raser for å skape en Wooler som produserer nok ull til å være kommersielt levedyktig. Kaninen er akseptert bare i hvitt siden hvit ull er lettest å finne et marked for. Giant Angoras er hevet primært for show eller ull.
Amerikansk
Farger: Blå, Hvit Størrelse: modnes på 11 til 12 pund Ører: Stående Kroppsbygning: Semi-Arch Bruksområder: Den amerikanske kanin ble utviklet i USA som en kommersiell kjøtt kanin. I dag brukes det for kjøtt, show og som kjæledyr. Dette er en sjelden rase som er den kritiske listen over de amerikanske husdyrraser Conservancy.
American Fuzzy Lop
Farger: Nesten hver farge akseptert, brutt inn i disse gruppene: agouti, Broken, pekte White, Self, skyggefullt og Wide Band. Størrelse: modnes på 3,5 til 4 kilo Ører: Lop Body Type: Kompakt bruksområder: Den amerikanske Fuzzy Lop brukes til viser eller som et kjæledyr. Den har en ull pels i stedet for normal pels. Ullen krever hyppig grooming. Det kan klippet med saks for å fjerne matter eller hjelpe dyret avkjøle seg i sommer.
American Sable
Farger: sable brun med mørkere poeng Størrelse: modnes på 9 eller 10 pund Ører: Stående Kroppsbygning: Kommersielle bruksområder: Den amerikanske Sable ble utviklet som en kommersiell kjøtt kanin. I dag blir det brukt til kjøtt, show og som kjæledyr. Den attraktive farger ligner en mørk siamesisk katt. Dette er en av de kanin raser som kan være vanskelig å finne i enkelte områder, selv om det ikke anses truet.